Tre tap tross tapre tvekamper

Publisert mandag 15. januar 2018 00:46

Skrevet av Per Lea

 – mot Elvis og David Crosby (uten Stills, Nash & Young)...

Follo tapte dessverre alle søndagens lagkamper, til tross for iherdig innsats. Det gikk 2 timer før de første partiresultatene tikket inn: med få minutters mellomrom måtte både Trygve Olsen og Jan Rune Moberg gi tapt. Jan Rune var tydelig misfornøyd med innsatsen. Som svart mot David Crosby burde han ha realistiske muligheter til poeng, men etter en i overkant original åpningsbehandling, ble han stående med springere på d7 og f8, løpere på f7 og e7, dronning på c8 og uten å ha rokert. Ikke den mest harmoniske oppbygningen! Plutselig forsvant det en bonde, og så en til. Stockfish vurderte stillingen til ca. +7 i Crosbys favør. Selv om hvit ikke nødvendigvis fant de beste fortsettelsene hele veien, var fordelen aldri under +3. Trygve kom ikke så verst ut av de første trekkene i en sicilianer, men med 9… b6?? fikk hvit inn en dobbelttrussel: matt på f7 og tårngevinst på a8. En av dem lot seg gardere, men ikke begge samtidig. Selv om Trygve prøvde seg med et aldri så lite motangrep, viste ratingfordelen i hvits favør (ca. 500) seg, og dermed sto det 0-1 både for første- og tredjelaget.

Magnus Øyvind Lange klarte imidlertid å utlikne for Follo 3 mot Akademisk 2. Jonas Nielsen hadde det som så ut som et fikst offisersoffer som ville gjenvinne materiell med renter, men Magnus la innen ødeleggende sjakk som kullkastet unge Nielsens planer. Et sluttspill med løper og 3 bønder mot 4 offiserløse bønder bør være greit vunnet, selv om Nielsen gjorde oppgaven lettere ved å sette en av bøndene sine på samme farge som løperen. Dermed var det bare for Magnus å plukke opp bonden og marsjere med sin egen fribonde. Og noen timer senere kunne vi konstatere at hans navnebror også tok et helpoeng i Nederland. Hverken Alf Geir Thowsen eller Jon Samset greide å få med seg poeng, men de møtte da også vesentlig høyere ratede motstandere. Akademisk har tross alt ca. 20 spillere som ligger over toppnivået i vårt nylig påbegynte klubbmesterskap, så det er ikke rart de kan mønstre et sterkt andrelag. Vi kan bare prise oss lykkelig for at de ikke stilte med 4 mann (inkludert en dame: ex Follomedlem Ellen Hagesæther) ratet 1860-2125 (i FJERDE-divisjon …). Alf Geir kom greit ut av åpningen mot Elvis Chikwati, men et springertrekk som så veldig naturlig ut viste seg å stenge for egen løper. Dermed gikk fordelen over til Elvis, og etter Alf Geirs 27.Dc5 fikk Elvis inn en dobbeltrussel som innkasserte et par bønder. Derfra og ut gikk det ganske så raskt nedover, helt til Elvis kronet verket medet elegant tårnoffer. Jon Samset slet litt mot Marius Fjellheim i åpningen etter sitt originale 2… b5. Da han unnlot å ta imot en gratissjanse (14… Sd5) gikk i stedet raskt nedover. Med et knallsterkt 23.e6! vant Marius materiell, og resten var bare krampetrekninger. Dermed endte det med 3-1 til akademikerne, og ut fra «spill og sjanser» (og rating) kan vi ikke klage på det.

Dobbeltoppgjøret hadde det morsomme(?) poenget at vårt førstelag møtte det som presumptivt var det dårligste Mosselaget: Follo 1 mot Moss 3, Follo 2 mot Moss 2. Men Moss har en bredde vi bare kan misunne dem. De to øverste bordene på tredjelaget kunne like gjerne spilt for andrelaget. Etter at Jan Rune hadde lagt press på sine lagkamerater greide resten bare delvis å innfri. Jon Kielland-Lund spilte riktig nok remis mot Oddvar Aasen, men ut ifra ratingtallene kunne han godt ha fått med seg hele poenget. En slagveksling i midtspillet kunne fort gitt en liten fordel, men da Jon slo «feil», gikk heller fordelen etter hvert over til Mossingen. En stund så det riktig stygt ut for oss, men etter hvert havnet spillerne i et sluttspill med D+T og 4 mot 3 bønder for Aasen. Og Jon kunne vel puste lettet ut da de tok remis i en stilling som i hvert fall ikke var til fordel for vår mann. Torstein Furnes’ parti mot lovende Ethan Dias minnet litt om partiet mot Holger Lange i klubbmesterskapet sist torsdag: ingen dramatiske utslag noen veier. Og siden Ethan er høyere ratet, tror jeg ikke Torstein er direkte misfornøyd med resultatet. Holger Lange fikk nok en gang det vanskelige førstebordet mot sterk motstand: denne gang i form av danske Kjeld Christensen. Kjeld har tatt 1,5 poeng på 2 forsøk mot oss tidligere: vinst mot Trygve Olsen og remis mot Torstein Furnes, i henholdsvis 2008 og 2010. Ratingforskjellen begynte ikke å gjøre seg gjeldende før etter ca. 25 trekk da fordelen begynte å tippe nordover (fra Tyskland til Danmark). Selv etter at Kjeld hadde fått med seg en merbonde nektet Holger å gi opp: et sluttspill med 2 tårn og dronning og 4 mot 3 bønder, alle på kongefløyen, kan fort ende i remis. Men etter at Holger rasket med seg en bonde i det som da var tårn + 4 bønder mot T + 3, tvang Kjeld fram tårnbytte og gjenvinning av bonden. Dermed satt Kjeld med et lett vunnet bondesluttspill i fanget. I likhet med Follo 3 tapte dermed Follo 1 med samme sifre, uten at noen kan klage på motvind, dårlig smøring eller partiske dommere.

For andrelaget gjorde ex-Mossespiller Geir-Arne Aarsheim en solid innsats mot langt høyere ratet Jonatan M Andersen. Sannsynligvis kjenner de hverandre på og utenfor brettet (og kjørte hjem i samme bil). Flere andre Follofanter kjenner til Jonatan: han har møtt oss ikke mindre enn 8 ganger tidligere og scoret 4,5 poeng, hvorav de 4 siste forsøkene alle har endt med seier. Det burde det også ha blitt mot Geir-Arne, hvis vi titter på Elo-listene. Men som kjent avgjøres ikke partiene der, det gjøres på brettet. Og her endte det med noe så originalt som en pattstilling. Etter å ha følt hverandre på tennene i 20 trekk var de kommet inn i et dobbelt tårnsluttspill med 7 bønder på hver side – og en «0.00-stilling». Men også de skal som kjent spilles. Da spillerne var nede i tårn pluss 2 bønder til hver, så det ut som Jonatans fribonde på f7 kunne avgjøre. Men heldigvis for oss, lot han sjansen gå fra seg. Etter hvert ble det byttet ned til konge og randbonde mot konge – og Geir Arnes monark kom seg tidsnok til forvandlingsfeltet på a8. Hvor han – monarken altså, ikke Geir Arne – ble patt. Dagens desidert lengste parti ble Anders Midtgard – Rune Kristiansen. Sistnevnte var relativt nylig tilbake fra et opphold fra sjakken på rundt 30 år, men hadde langt fra glemt gamle kunster. Men Anders vet godt å bite fra seg, noe han ikke minst viste i fjorårets høstturnering med en overbevisende turneringsseier foran et kobbel veteraner med langt høyere rating. Etter en slavisk dronninggambit som begge så ut il å kjenne godt, fikk Anders som hvit det ørlille overtaket som ofte tilkommer hvitspilleren nettopp i kraft av fargen. Et litt nonchalant 25… f6 ga Anders en liten lillefinger som han begjærlig grep med begge hender. Etter 40 trekk spørs det om ikke Anders hadde en vinnende fordel i sin frie a-bonde. Men etter et par unøyaktigheter var Rune med igjen – før Anders i et reint bondesluttspill hadde klar vinst. Problemet var at det var det lett for en computer å beregne, ikke fullt så lett for to slitne sjakkspillere. Med 3 bønder på hver side, i c-, g- og h-linja skulle man tro at det «Bare» var å sikre remisen, men paradoksalt er de «enkle» bondesluttspillene noe av det vanskeligste som fins. Med 55.c4 i stedet for det skjebnesvangre 55.Kc4 ville sluttspillet være vunnet for hvit. I stedet ble det en død remisstilling hvor det oppsto noen uklarheter om samme stilling hadde oppstått 3 ganger eller ikke. I ettertid er det lett å konstatere at det hadde den, noe spillerne også trodde og derfor ble enige om remis. Men computerne er skumle: Vel er stillingen død remis etter 73 trekk (og flere stillinger hadde oppstått 3 ganger), men da Anders gjorde sitt 74. trekk og ble enig om remis, så presterte han å gjøre et tapstrekk. Men, som sagt: det er mye vi kan oppdage i ettertid.  

Tre lagtap er kanskje ikke noe å rope hurra for, men det er ingen grunn til å henge med hodet for hjemmelagets spillere. Det ble kjempet hardt – for noens vedkommende – «Over Ævne» både 1, 2 og 3. «We’ll make Follo great again!» Det er fremdeles 2 runder igjen, og sjakken er rund. Ros for de flotte lokalene fikk vi også: flere av Mosse-spillerne hadde opplevd D6 som de beskrev som et hus som vinden blåste tvers gjennom.