Ikke helt som andre muséer...

Skrevet av Per Lea. September 2014.

Island kan muligens smykke seg med å ha tre av de mest originale muséer i Norden: vannmuséet i Stykkisholmur (http://www.libraryofwater.is/biography_bibliography.html), fallosmuséet i Reykjavik (http://www.phallus.is/en/) og ikke minst det som er mest interessant for sjakkspillere: Fischermuséet, eller rettere: Bobby Fischer Center i Selfoss http://www.fischersetur.is/ Under et besøk på Island nylig, fikk jeg anledning til å besøke 2 av dem – fallosmuséet droppet jeg. Vannmuséet, eller rettere: vannbiblioteket, hadde jeg neppe satt på min to-do-liste hvis jeg hadde vært turist, men siden det ble holdt et get-together-party der den første kvelden, havnet jeg der allikevel. Lokalene ble mest brukt til kunstutstillinger, og det største rommet var dominert av 13 glass-søyler med diameter på ca 30 cm fylt med smeltevann fra 13 forskjellige isbreer. Ikke det mest interessante jeg har sett, og det mest interessante fotomotivet var opplagt dette:

Der og da trodde jeg det bare var gjenglemt der, men de hadde faktisk et eget sjakkrom, noe jeg først ble oppmerksom på etter hjemkomsten. Hvis du befinner deg på Island uten leiebil, vil jeg ikke akkurat anbefale et besøk på Stykksiholmur : de 15 milene fra Reykjavik må i så fall tilbakelegges ved hjelp av buss, med 2 bytter underveis. Bussene går 2 ganger daglig: 07:15 og 17:30. Til Selfoss er det 54 km, men selv der må man bytte buss. Og disse bussene går ca en gang i timen. Men besøket bør nok planlegges grundig: ordinære åpningstider på Fischer-museet er 14:00-16:00 i perioden 15. mai til 15. september.

Kanskje ikke den mest imponerende museumsbygningen – førsteetasjen består av en blomsterbutikk (Sjafnarblóm) og en matbutikk (Fjallkonan) som spesialiserer seg på lokale produkter. Selv ankom jeg en snau time før åpningstid og gikk innom en bokkafé (Bókakaffi) på den andre siden av veien. Der hadde de en liten samling brukt sjakklitteraur, og jeg sikret meg et eksemplar av ”Rubinstein vinner!” for den nette sum av 1500 ISK. Boka inneholder 100 partier med Akiba Rubinstein og den svenske utgaven ble utgitt 1947. Boka hadde tidligere tilhørt Malmö Schacksällskaps bibliotek og var i sin tid en gave fra en Egon Kjellberg (om hvem jeg visste absolutt ingentiing før jeg googlet ham: han var ungdomskonulent i Skåne og Tävlingsledare på begynnelsen av 1970-tallet. Han skal vite at hans bokgave skal behandles med ærbødighet ). Bak i boka lå det et lånekort som tydet på at den hadde vært utlånt 1 – en – gang: 6. februar 1977. Jeg ble sittende en snau time med en kopp kaffe (med gratis påfyll), varm eplekake med krem og liflig pianomusikk i bakgrunnen, fordypet i boka til klokka slo 14:00. Da jeg gikk tilbake til museet (åpning på baksiden av huset) var dagens museumsvakt akkurat i ferd med å låse opp. Samtidig med meg kom det en lilleputt sammen med sin mor eller bestemor (jeg våget aldri å spørre, det kunne blitt pinlig hvis jeg hadde feilvurdert damens alder…). Inngangspengene ble puttet på det noe originale pengeskrinet:

Det er mye interessant som er utstilt, både ting som har direkte tilknytning til Fischer og noen mer perifere ting. En god del litteratur er også å få kjøpt, selv nøyde jeg meg med: Bobby Fischer comes home (om Fischers siste år på Island) av Helgi Olafsson og The Enigma of the Lewis chessmen (et forsøk på å bevise at de verdensberømte sjakkbrikkene som dukket opp rundt 1830 egentlig var islandske og ikke norske) av Gudmundur G Thórarinsson. Thórarinssons teori er er kraftig imøtegått av den norske sjakkhistorikeren Morten Lilleøren, og de to har hatt en heftig debatt publisert blant annet på www.chessbase.com.

Lokalene blir også benyttet av den lokale sjakklubben (Skákfélag Selfoss og nágrennis) som spiller der hver onsdag 19:30 – 22:00.

Både spillebordet fra VM 1972 og stolen han pleide å sitte på ved sine nesten daglige besøk i bruktbokhandelen Bókin er utstilt. Det er nok ingen tvil om at bildet til venstre er det mest interessante, sjakkhistorisk sett! På det til høyre synes knapt nok stolen…

Ellers var det også naturlig å besøke Fischers grav (rett under ordet Center på kartet nederst). Da jeg spurte guiden om hvor langt det var å gå, fikk jeg vite at det var snakk om et par kilometer. Men da den lilleputtmedbringende damen hørte dette, tilbød hun seg å kjøre meg dit. Og ikke bare det: da hun spurte hvor jeg skulle etterpå, fikk jeg skyss helt tilbake til Reykjavik – selv skulle hun og putten på kino!

Så hvis du kommer til Island en gang: glem den blå lagunen og alle severdigheter som turistbrosjyrene forteller deg at du bare MÅ se – prioriter heller en tur til Selfoss, bussen koster 2800 ISK tur/retur, som da jeg var der tilsvarte i overkant av 140 NOK – altså omtrent det samme som Ås-Oslo tur/retur med toget.