40 % rabatt
for nye medlemmer første året !!
Blir man medlem om høsten, betaler man
kun 30 % kontingent resten av året !!
Terminlisten for vårsesongen er nå klar. Og det er åpnet for påmelding til vårens turneringer i Turneringsservice:
I klubbmesterskapet deles det inn i grupper på 10 spillere etter rating. Innen hver gruppe spiller alle mot alle. De to laveste gruppene kan eventuelt slås sammen og spilles som en 9-runders sveitser-turnering.
GOD JUL !!
Fredriksstad Schakselskap utlyser en åpen Limerick-konkurranse med tema sjakk. Gå inn på klubbens hjemmeside for nærmere info. Ansvarlig for konkurransen er Thorbjørn Skaug, tidligere medlem i Follo sjakkforening og Ås sjakklubb.
Siste spillekveld før jul inneholdt foruten den etter hvert tradisjonelle grøtfesten også eksklusivt besøk, nemlig Bård Vegar Solhjell, som har skrevet seg inn i norsk sjakkhistorie som en av et par håndfuller mennesker som har skrevet en sjakkbok: «Sjakk. Ei kjærleikshistorie». Siden han er bosatt i Akershus var det naturlig å invitere han til Follo sjakkforening for å snakke om boka si, og den tidligere miljøvernministeren var ikke tung å be – et hardt program til tross. De 15 eksemplarene han hadde med seg fikk bein å på, så noen forseintkommere måtte skrive seg på liste for å få boka seinere. På spørsmål om den beste sjakkboka han hadde lest, nevnte han André Bjerkes «Spillet i mitt liv», en oppfatning han deler med mange andre norske sjakkspillere. I 1968, da den boka ble utgitt, besto den samlede norske sjakklitteratur av rundt et snes utgivelser, hvorav en enkelt forfatter sto bak omtrent halvparten. Norsk sjakkblad nr 2-3 det året, brukte hele forsiden, pluss mesteparten av side 7 til et utdrag av Morgenbladets anmeldelse – og den gangen kom bladet i A4-format! Ikke så rart, kanskje, siden Morgenbladets sjakkspaltist den gangen var Knut Bøckman, som led av en ord-diaré av Lahlumske dimensjoner (eller kanskje vi burde si at Lahlum lider av en ord-diaré av Bøckmanske dimensjoner?) En annen bok som hadde gjort dypt inntrykk på Solhjell, var danske Jens Enevoldsens «Bobby Fischers vej til VM», som ble utgitt like etter den meget omtalte VM-matchen som etter mye om og men omsider kom i gang på Reykjavik sommeren 1972. At Fischer var eksentrisk var en ting, men denne boka ble utgitt før hele verden skjønte at Fischer hadde tippet fullstendig over. Dermed kunne Enevoldsen konsentrere seg om de rent sjakklige sider av Fischers liv. Siden kvelden også inneholdt premieutdeling for deltakerne i Follo sjakkforening ungdoms høstturnering, satt 10-12-åringene og lyttet andektig til Solhjells anbefaling av en god bok for spillere på deres nivå. Den første boka han kom på, var sjakk-OL-deltaker Ellisiv Reppens «Sjakk. Slik blir du helt konge», og etter litt tenketid mente at de kunne følge den opp med Eivind Riise Hauges «Sjakk. Spillenes konge». (Muligens inspirert av ovennevnte Bøckman, som i 1996 utga «Kongenes spill – og spillets konger» (et petimeter vil stusse på at «og» er fjernet på bokas omslagsside, og diverse omtaler av boka er uten tankestrek og/eller «og»; noen med komma istedet…)). Etter å ha kommet seg gjennom Reppen og Riise Hauge er selv en ung sjakkspiller klar for det store verdenshav av sjakklitteratur: selv om sjakkbøker utgis på omtrent alle tenkelige og utenkelige språk, har de en ting felles: bokstavene a-h og tallene 1-8 på sjakkbrettet. Dette gjelder også språk som ellers benytter det kyrilliske alfabetet. At sjakkbrikkene kan ha forskjellige betegnelser er heller ingen hindring, bare en vanesak. Dessuten er det mer og mer vanlig at det i sjakkbøker benyttes symboler i stedet for brikkenes navn, altså symbolet for konge som man finner i vanlige sjakkdiagrammer i stedet for K som på norsk (og svensk, dansk, tysk, engelsk, estisk, finsk, islandsk, polsk m.fl.!) eller R som på for eksempel italiensk, fransk, spansk. Som politiker var han opptatt av sjakk i skolen, og seinere vil han lede en høring om dette emnet. Sin egen sjakklige CV kom også inn på; sine sjakklige barnesko tråkket han på Naustdal hvor det ble en del kretsmesterskap for ungdom, i tillegg til deltakelser i NM, uten at sjakkpressen spanderte de helt store overskriftene. Etter hvert tok andre fritidssysler over – et ikke ukjent fenomen. Blant annet tok el-gitaren over som et sikkert mer effektivt sjekketriks enn det å sitte bøyd i timevis over et pappbrett med noen trefigurer på. Men som mange har opplevd – ikke minst på grunn av en viss Magnus Carlsens bravader, så fant også Solhjell tilbake til folden etter hvert. Noen NM-deltakelser har det ikke blitt (ennå!), men det kan komme (Hint: Oslo 2015). Foreløpig har det blitt et par lynsjakkturneringer, og der har det godt langt bedre enn ved siste valg. Dessuten kan han skryte av ikke bare å ha møtt, men spilt sjakk mot, stjerner som Anatolij Karpov og Garri Kasparov. At partiene kom i gang mer som et resultat av hans posisjon som politiker enn sjakkmester er kanskje stygt å nevne, men det tror vi han (og de to K-ene) kan leve med. Hyggelig var det også å høre at Solhjell hadde studert klubbens hjemmeside og både merket seg Øivind Webergs remis mot Bobby Fischer i en simultanforestilling, og Torstein Furnes’ elegante dronningoffer i det avgjørende partiet i den nylig avsluttede høstturneringa. Etter et par grøtporsjoner og noen lynsjakkpartier måtte familien Solhjell sette nesa sørover, med en tom pappeske befridd for bøker i bagasjen. Men det kan jo tenkes at det blir et nytt besøk – kanskje etter neste sjakkbok?
Her er nye uoffisielle norske ratingtall etter høstturneringen og klubbmesterskapet i hurtigsjakk.
Rating Antall partier |
Her er den endelige resultatlisten i høstturneringen 2014:
Høstturneringen 2014 4. september - 27. november 2014 Pl Navn Kl n-Elo i-Elo 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Poeng P.score Monr-1 Monr Berger 1 Torstein Furnes A 1676 1890 +32 +26 +09 =05 =03 =08 +02 +07 =04 7.0 37.00 45.5 45.5 33.50 |
Finalene for konradturneringen høsten 2014 ble spilt på grøtfesten. Man møtte hverandre først i to 15-minutters-partier. Ved poenglikhet ble det deretter to 5-minutters-partier. Ved fortsatt poenglikhet ble det avgjort med et armageddon-parti.
1. Stefan Flügel 2. Kjetil Ruud 3. Torstein Furnes 4. Jan Fuglseth |
Semifinaler: Ruud - Furnes 2-0 Flügel - Fuglseth 1-1, 2-0 |
Finale: Flügel - Ruud 1-1, 2-0 Bronsefinale: Furnes - Fuglseth 2-0 |
5. David Lange 6. Holger Lange 7. Jan Rune Moberg 8. Per Lea |
Semifinaler: D. Lange - Moberg 2-0 H. Lange - Lea 1-1, 2-0 |
Finale: D. Lange - H. Lange 1-1, 1-1, 1-0 Bronsefinale: Moberg - Lea 2-0 |
9. Jon Kielland-Lund 10. Jon Samset 10. Vegard Garmark 10. Trygve Olsen |
Semifinaler: Kielland-Lund - Olsen 1-1, 2-0 Garmark - Samset 1-1 |
Finale: Ble ikke spilt Bronsefinale: Ble ikke spilt |
13. Bjarne Holm 14. Magnus Lange 15. Thomas Thorvaldsen 16. Aksel Heien |
Semifinaler: Lange - Heien 2-0 Holm - Thorvaldsen 1-1, 2-0 |
Finale: Holm - Lange 1-1, 2-0 Bronsefinale: Thorvaldsen - Heien 2-0 |
17. Tord Alnes 3.0 poeng 18. Erlend Svebestad 2.5 poeng 19. Martin Bø 2.0 poeng 20. Tor-Erik Aasestad 1.5 poeng 21. Sander Sandvik 1.0 poeng |
Gruppe E ble spilt som en alle-mot-alle-turnering.
Et av våre ferskeste medlemmer - Per Åge Moshovd - er dessverre gått bort mandag 15. desember. Selv om han var fersk som Follo-medlem, har han tråkket sine om ikke barne-, så i hvert fall tidlige voksensko, i først Sjakkameratene og deretter Ski sjakklubb. I 1967 deltok han i Landsturneringa, og året etter ble han valgt til revisor i Norges sjakkforbund. I Ski sjakklubb var han mest aktiv på slutten av 1980-tallet, blant annet var han kasserer fra januar 1986 til mai 1988, og på sjakkbrettet gjorde han brukbare innsatser både i klubbmesterskapet og høstturneringa 1986. Han var også innom Norges Postsjakkforbund fra 1964 og noen år framover. Dårlig vedlikeholdte arkiver forhindrer oss i å gi et 100% utfyllende bilde av hans sjakk-karriere, men hans datter Hege Moshovd Gulbrandsen skriver i en epost blant annet: "Pappa satte stor pris på sjakken. Er glad for at han fikk tatt opp igjen det, selv om ikke det ble så lenge han fikk holde på." Bisettelsen finne sted 7. januar 2015 kl. 10:30 i Ski kirke.
Våre tanker går til familien og sjakkvenner.
THomas Thorvaldsen var eneste Follofant (tidligere bimedlem Jørn Snellingen fra Vestby får ha hos unnskyldt) i NTG hurtig-GP på Bekkestua lørdag. I gruppe C er det nok mange underratede og fremadstormende hurigsjakkhaier som kan gjøre livet surt for en enslig miniputt fra Drøbak, så 38. plass blant 47 deltakere (2,5 poeng på 7 partier) er ingen katastrofe. Den korte betenkningstida (15 min/spiller/parti) gjør at lynsjakkspillere favoriseres mer enn tenksomme unge menn... For Thomas - og andre - er det bare å stå på videre!
Knut Moholt vant klubbmesterskapet i hurtigsjakk 2014 med 100 % score !
Pl Navn Kl n-Elo i-Elo 1 2 3 4 5 6 Poeng Monrad-1 Monrad Berger 1 Knut Erik Moholt B 1395 1781 +10 +05 +02 +06 +09 +07 6.0 18.5 21.5 21.50 |
For første gang siden sesongen 1999/2000 greide Follo å stille med 4 lag i Østlandsserien. Faktisk er det ikke umulig at vi kunne greid mønstre 5 lag – for første gang. Åpningsrunde med alle lag på bortebane ga godkjent uttelling, med storseire til Follo 1 og 3 og knepne tap fot Follo 2 og 4. I runde 2 var det duket for hjemmekamper mot så vel gamle som nye bekjentskaper. Gjøvik er et helt nytt bekjentskap, men det er nok lenge siden de var en storklubb å regne med. Porsgrunn, derimot har vi møtt 7 ganger tidligere: årlig i sesongene 199771997 – 2002/2003 og så igjen i 200572006 –samtlige ganger i 1. divisjon. Dette var før den landsdekkende Eliteserien var etablert, så Østlandsseriens 1. divisjon var vesentlig sterkere enn dagens. Eidsvoll har vi heller ikke møtt i seriekamper (både Ski og Ås gjorde det før sammenslåingen i 1996), men våre etter hvert årlige privatmatcher har blitt at hyggelig innslag i sesongen.
Hjemmebanefordel i sjakk eksisterer neppe, spesielt siden vi spilte i et lokale vi bare har benyttet et par ganger tidligere, men det ble i alle fall flere poeng enn i den forrige runden. Førstemann ferdig i lokalet var Stefan Flügel, som var den eneste av spillerne på de 3 øverste Follolagene som var lavere ratet enn motstanderen. Stefan spilte som vanlig en av sine «syke» åpningsvarianter – Nimzowitsch’ forsvar (1.e4 Sc6). Det har sikkert sine poenger, men svarts variantvalg stiller store krav til hvits nerver… Og det er vel nettopp det en såpass høyt ratet spiller (eneste over 1700 i lokalet) som Frode Aasgaard, klarer. Den helt store dramatikken uteble, og i en stilling som Magnus Carlsen helt sikkert hadde spilt videre på, enten han hadde hatt hvit eller svart, tok spillerne remis. Torstein Furnes på andrebord hadde fått Jan Mannerud som motstander, sønn av Eidsvoll-veteran og tidligere profilert postsjakkspiller (eller fjernsjakk, som det heter nå) Arne Mannerud. Om Stefan var rask, var Torstein det motsatte: Mørket hadde for lengst lagt seg over Ås-bygda før partiet var over. Torstein spilte lenge med kvalitet over, etter at motstanderen hadde valgt å gi tårnet mot en løper, framfor å miste en bonde og få Torsteins tårn plassert på syvenderaden med alvorlige trusler. Svart forsvarte seg lenge oppfinnsomt, og hadde definitivt remismuligheter, blant annet var det like før han greide å bekrefte min egen sluttspillregel: «svarte bønder går fortest. Men etter å ha tatt tilbake kvaliteten, ødela nok motstanderen sjansene sine. En svart løper plassert på e4 kan til og med være sterkere enn et tårn! Tårnsluttspillet med 2 bønder mot 1 var opplagt fordelaktig, men gevinstføringen var ikke triviell – helt til svart bukket den siste bonden sin. Selv hadde jeg en annen Eidsvoll-veteran «til bords»: Odd M Kvile. Ratingtallet er er nok ikke som på 1980-tallet, men han er litt av en luring allikevel. Åpningen (firspringerspill) lovet ikke de helt interessante bataljer, men et par egne trekk som jeg følte var naturlige, førte plutselig til at jeg måtte forsvare meg innbitt for å ikke miste materiell. Løperparet er vel og bra, men når det er plassert på c8 og d8 utgjør de ikke akkurat noen trussel. Etter å ha brukt godt med tid, begynte jeg å få aktivisert løperne mer, og hvit fikk problemer med å finne det beste forsvaret hele veien. Til min store overraskelse klarte jeg å beholde initiativet og fikk i gang et kongeangrep, hvor jeg riktig nok gikk glipp av noen gode muligheter. Men når forsvaret heller ikke er helt patent, så går det bra til slutt. Med tårn og løper på hver side, men med 6 bønder til meg og bare 3 til motstanderen, måtte det gå som det gjorde, og avslutningen var noe så originalt som en matt. Skjønt originalt og originalt: både Jan Rune Moberg og Jan Fuglseth presterte det samme i denne runden! På fjerdebord fikk vi nok et møte mellom familien Aasgaard og Tyskland – denne gang var det fader Aasgaard som skulle bryne seg på Holger Lange. Det ble ingen ubetinget suksess for Aasgaard senior (Kenneth til fornavn), som innlot seg på et skandinavisk bondeoffer. Etter 1.e4 d5 2.exd5 vil de fleste av oss gjerne ha tilbake så fort som mulig materiellet vi har lånt bort, men ikke så her. Det er selvfølgelig fullt mulig å spille gambit også, men det var ikke generende vellykket for svart i dette tilfellet. I den grad vi kan si at svart fikk en viss form for kompensasjon, så var det i en hvit etterhengende bonde på d3 og et svart løperpar. Men svart fikk aldri muligheten til å knabbe bonden, og løperparet kom aldri til sin rett. Etter litt manøvrering fram og tilbake fant svart ut at han skulle angripe med bøndene, men problemet var at brikkene hans var dårlig koordinert og da hvit besvarte 21…f4 med 22.Sxc7, var det så mye som hang at svart måtte gi fra seg en offiser. Derfra og ut var det bare å bytte brikker og marsjere med bøndene, inkludert vår lille venn på d3 som endte opp på d7, gardert av en kompis på c6. Partiets siste trekk ble et biskopelig selvmord på f6 som ville medføre 2 nye hvite dronninger tre trekk seinere. Svart gjorde derfor det eneste rette: ga labb og forsynte seg med et rundstykke (med gul ost). Dermed var Eidsvoll grundig slått med samme siffer som Strømmen 2 i forrige runde, og Follo 1 plassert på tabelltoppen. Den plassen kan vi nyte i snaue 5 uker, men i de neste rundene kommer motstandere som på papret kan valse over oss uten at det vil skape de store overskriftene.
Andrelaget møtte en gammel storhet: Porsgrunn. Men da de bestemte seg for å droppe Eliteseriesatsingen (dvs.: det var vel egentlig de beste spillerne som mistet motivasjonen, og da ville de ikke stille med et redusert lag og risikere flere stortap – i motsetning til Follo som stilte modig opp i 1. divisjon 2007/2008 og samlet til sammen 6 individuelle poeng på 40 partier – hvorav David Lange sto for 3½ av dem.) Follo har en rimelig bra bredde på klasse 2-nivå; vi har 10-12 spillere som alle er kandidater til å spille for de 2 øverste lagene våre. Jon Kielland-Lund besatte topp-bordet som sist – og resultatet ble også det samme: remis. Begge motstanderne har FIDE-rating, og Jon ligger an til å tjene 5,6 Elo-poeng på disse 2 partiene. Strengt tatt skulle han hatt mer, siden han sto klart best –sannsynligvis til vinst – i sluttstillingen. Men ser vi partiet under ett, så var han kanskje litt heldig: en klart lavere ratet motstander kombinerte seg til 2 bønders overvekt. Men først greide Jon å vinne tilbake den ene (en isolert d4-bonde), før han med sine to aktive tårn hadde så mange trusler at han vant tilbake den andre merbonden i bare farten. Jons siste trekk innebar en matt-trussel, som dessverre for ham var lett garderbar, med et bytte av bønder og en ytterligere forenkling som resultat. På andrebordet spilte Bjarne Holm hvit mot Tor Petterson, og med et ratingovertak på drøye 400, burde dette være lett match. Kanskje ble det lett til slutt, men svart klarte å svindle til seg en bonde i midtspillet, en overvekt han klarte å doble etter en fiks liten kombinasjon som involverte avbytte av flere offiserer og noe som ved første øyekast kunne se ut som en bukk. Men om det var ratingforskjellen som slo ut til slutt, eller det var umattelse, er ikke godt å si, men svart bukket først en bonde tilbake, før han like godt helt umotivert ga bort en hel offiser. Og dermed var egentlig helpoenget i boks. Jan Rune Moberg – med mange førstelagskamper på CV’n har hatt litt ratingtilbakegang i det siste, og måtte derfor ta til takke med tredjebordet. Her prøvde han seg på et skinnoffer i sin favorittåpning som svart, men beklageligvis kunne en truet springer samtidig dekke en tårnlinje inn mot en truet dronning. Dermed ble det verken skinn eller offer – bare en bukk. Da var det bare en ting å gjøre: spille aktivt, og det greide Jan Rune, slik at han hadde reelle motsjanser. Og aktiviteten innbragte bra med bønder, sik at han endte opp med 3 bønder for offiseren –altså teoretisk utlikning. Det aktive spillet fortsatte, og plutselig hadde den hvite dronninga besatt kongens eneste fluktfelt og Jan Rune fikk inn en pen matt. I Steinar Simonsens reisefravær steppet Jan Fuglseth inn og gjorde sin ØS-debut for Follo. Og det endte med en tidlig scoring: motstanderen bukket offiser i trekk 4, selv om den først kunne innkasseres i trekk 7. Deretter vant Jan først en kvalitet pluss en bonde og sto dermed reint tårn over. Like etterpå forsvant nok et tårn, men motstanderen insisterte på å spille helt til fløyta gikk –selv om han måtte ofre en offiser pluss dronninga for å utsette matten. Men til slutt var matten uunngåelig, med dronning, 2 tårn, løper og 4 bønder for Jan. Men, de «nye» Porsgrunnspillerne var et hyggelig bekjentskap og kommer sikkert sterkere tilbake ved en seinere anledning.
Follo 3 møtte Gjøvik – en klubb med rike tradisjoner og en solid samling toppspillere. Mest bemerket de seg vel da de arrangerte klubbens 75-års jubileumsturnering med Boris Spasskij (for ferske medlemmer og sjakkspillere uten de helt store sjakkhistoriske kunnskaper: verdensmester 1969 – 1972 og deltaker i den mest legendariske og omskrevne VM-matchen noen sinne, i Reykjavik 1972) på startstreken. Dagsrevyen hadde til og med et innslag etter partiet hans mot en 16 år gammel Simen Agdestein. Men det var den gang, nå er Gjøvik en nylig reorganisert klubb med mange nye medlemmer – alle uten rating. På førstebord var man tydeligvis inspirert av VM-matchen: tidlig dronningbytte fulgt av litt ping-pong med diverse avbytter. Men ved vareopptelling etter 30 trekk hadde Kjetil Ruud noe som så ut som en liten fordel mot Gjøviks topp-mann Ivan Abrahamsen: løperpar mot springer og løper, dessuten hadde «Ivan den grusomme» en isolert dobbeltbonde. Men etter ytterligere avbytter og løper og bonde mot løper og bonde var det død remis – noe også gamle Nalimov uten videre kunne bekrefte. ØS-veteran Trygve Olsen sesongdebuterte på bord 2 mot Gjøviks Bjørn P Kristoffersen, og som alltid når Trygve setter seg ved brettet, kommer partiet fort ut av «anerkjent» teori – jeg mistenker ham å ha et bimedlemsskap i SMPOAÅ (Stiftelsen mot posisjonsspill og anerkjentåpningsteori). Men ukonvensjonelle trekk til tross: fram til og med hvits 8. trekk var spillerne inne i noe som var registrert på www.chesslive.de Etter noen midtspillskomplikasjoner lå plutselig Trygve offiser under, og det hele så temmelig svart ut – i dobbelt forstand. Men flere unøyaktigheter i sluttspillet fratok Kristoffersen seieren. Selv om svart bare hadde løper og bonde mot enslig bonde, var stillingen vunnet for svart. I stedet for å spise den siste hvite bonden, skulle han spilt 49…Kh4 – alle andre trekk gir bare remis. Så der hadde vi nok hellet med oss, selv vi i ettertid kan konstatere at et tap her ikke ville kostet oss lagseieren. På bord 3 fikk Alf Geir Thowsen se at Stig Anders Mellemberg åpnet med 1.e4, og dermed ble det fransk. I midtspillet måtte hvit gi en bonde, men han klarte å skaffe svart en dobbeltbonde. I forsøket på å vinne tilbake bonden så hvit plutselig til sin forferdelse at dronninga ble fanget på d7 etter et uskyldig 23…c6. Alexander Aalmo mot Chrstian R Foreman på sistebordet så litt skummelt en stund: selv om 3 bønder for en lett offiser er materiell kompensasjon, syntes jeg personlig at Alexander en stund hadde problemer. Men etter rundt 30 trekk begynte Alexanders bønder å komme i fart, og da er ikke en springer det beste å forsvare seg med, selv når begge i tillegg hadde et tårn. Begge fikk en bonde fram til forvandling, men siden Alexander kom først, var det han som hadde initiativet og ikke minst: enda flere fribønder (4 stykker, faktisk!). Det var mer enn nok at en av dem kom inn, og den behøvde ikke bli dronning en gang: det holdt lenge med at f-bonden slo svarts springer på g8 og forvandlet til tårn med samtidig matt. Dermed endte det hele med en solid 3-1 seier, og en noe overraskende tabelltopp i 4. divisjon avdeling D. For å helle litt kaldt blod i årene må vi allikevel minne om at mye skal skje om ikke Kampen 1 eller Groruddalen 1 til slutt går til topps.
Fjerdelaget var nok en gang en ungdommelig forsamling: Studentene Erlend Svebestad og Martin Bø hadde med seg miniputtene Thomas Thorvaldsen og Magnus Øyvind Lange. Erlend fikk kjørt seg skikkeligsom svart mot vårt bimedlem Odd Andersen. Hadde han flyttet over hovedmedlemsskapet til Follo, hadde han gått rett inn på førstelaget vårt. Hvorfor han foretrekker 4. divisjonsspill for Moss 3 i 4. divisjon, er det kun han selv som kan svare på. Hvit fikk et angrep med dronning og løper i b1-h7 diagonalen, og ikke med løperen først, men dronninga. Og den slags er det vanskelig å stå imot, spesielt når de andre hvite offiserene også ville kommet med i angrepet. Dermed var det bare å stoppe blodbadet. Resultatmessig bedre gikk det ikke med studentkollega Martin Bø, som fikk Espen Solli (1604) å bryne seg på. Men Martin var med lenge, og selv om svart sannsynligvis sto til vinst med en fribonde h2 gardert av begge tårnene og en løper, var det en Magnus-inspirert(?) feil som ble direkte avgjørende. Der Magnus spile uvørent Kd2 der Kd1 hadde vært korrekt, spilte Martin Kd3 der Kd1 hadde vært bedre. Magnus slapp som kjent fra den helt store katastrofen fordi Anand overså gevinstfortsettelsen, men så heldig var ikke Martin. Etter et enkelt bondetrekk var løperen hans fanget – kongen hadde tatt fluktfeltet d3 (og c2 og b1…) Dermed var det snipp, snapp, snute her også. Også nedover på bordene var Moss ratingmessig totalt overlegne; Thomas Thorvaldsen fikk utlevert Simen Berge (1413) som hvit sparringpartner. Partiet utviklet seg som en pen og pyntelig klassisk dronninggambit, bortsett fra at Thomas unnlot å spille d5xc4 når hvit spilte Ld3. Noen svartspillere (som undertegnede) synes det er spesielt morsomt å påføre hvit et tempotap med Lf1-d3xc4 der. Ved første gjennomspilling reagerte jeg med sjokk på Thomas’ løperoffer 13…Lxc5. «Nå har han ofret helt unødvendig» var den første tanken min. Jeg har nemlig sett et par sånne «ofre» tidligere fra Thomas’ hånd… Men ideen var god, og jeg tror ikke det er sånne kombinasjoner som 10-åringer flest klarer å se på egenhånd – knapt nok om de får den servert på et sølvfat. Og det gjelder nok flere med langt mer erfaring. Det så lenge likt ut, men etter at hvit fikk først ett tårn på 7. raden, og så ett til, forsvant det en svart løper fra brettet. Men selv da forsvarte Thomas seg godt, faktisk oppsto samme stilling to ganger fordi hvit innså at den opprinnelige planen for å vinne en bonde måtte revurderes. Men da han til slutt endelig vant en bonde, så var det bare for Thomas å gi labb. Magnus Øyvind Lange hadde hvit mot Oddvar Aasen – dagens høyeste aldersforskjell (64 år). Dessverre for Follo var også denne gang de gamle eldst. I en materiell lik stilling fikk Magnus problemer med en gaffel som han kanskje hadde håpet å sjakke seg ut av. Men det gikk dessverre ikke, og da han hadde holdt en kort vareopptelling var det bare å innse at taper var et faktum. 0-4 vil noen kalle utklassing, men spillet var til dels lovende. Og hvis dette laget hadde fått møte Porsgrunn eller Gjøvik i stedet, så er det slett ikke lett å si hvordan det hadde gått.
Dermed går vi inn i 2015 med 5 lagseire på 8 kamper. Ikke hverdagsscore for Follo!
Dagens resultater:
Follo 1 - Eidsvoll 3,5-0,5
Follo 2 - Porsgrunn 3,5-0,5
Follo 3 - Gjøvik 3-1
Follo 4 - Moss 3 0-4
Individuelle resultater er allerede lagt ut på Turneringsservice
Her er tabell etter de tre første rundene i klubbmesterskapet i hurtigsjakk 2014:
På grøtfesten 18. desember kommer Bård Vegar Solhjell (og barna hans) på besøk i sjakklubben. Han skal snakke litt om sin nye bok "Sjakk - Ei kjærleikshistorie". Han har med bøker for salg. Folk vil da kunne kjøpe den til en litt rabattert pris på stedet, men må ha med seg kontanter.
Etterpå ønsker han å få spilt litt sjakk.
FIDE har publisert nye ratingtall pr. 1. desember 2014. Siden forrige liste har både konradturneringen, høstturneringen og november-runden i Østlandsserien blitt FIDE-ratet. Det er dermed ganske mange rating-justeringer. Fire spillere har på desember-listen fått sitt første FIDE-langsjakk-ratingtall: Bjarne, Stefan, Kjetil og Svein-Erik.
Følgende medlemmer i Follo sjakkforening har FIDE-rating:
Langsjakk | Hurtigsjakk | Lynsjakk | |
David Lange | 1923 | ||
Torstein Furnes | 1852 | 1876 | 1666 |
*Odd Andersen | 1845 | 1835 | 1881 |
Bjarne Holm | 1836 | ||
Per Lea | 1822 | 1827 | 1825 |
Stefan Flügel | 1821 | 1848 | 1774 |
Frode Høva | 1728 | 1718 | 1729 |
Jon Kielland-Lund | 1714 | 1790 | |
Kjetil Ruud | 1708 | 1714 | |
Jan Rune Moberg | 1696 | 1717 | 1727 |
Steinar Simonsen | 1694 | 1704 | 1723 |
Holger Lange | 1622 | 1596 | |
Svein-Erik Bakken | 1503 | ||
Thomas Thorvaldsen | 1398 | 1410 | |
Terje Christoffersen | 1809 | ||
Knut Moholt | 1781 | 1650 | |
Trygve Olsen | 1576 |
*Bimedlem
Ved å klikke på navnene, kommer du til spillerens rating-kort hos FIDE.
Her er link til hjemmesiden til FIDE, der man kan søke etter en spillers FIDE-rating.
FIDE offentliggjør nye ratingtall den 1. i hver måned.
Thomas Thorvaldsen var eneste Follofant på startstreken i KIWI Konnerud NGP i Drammen denne helga. Utflukten endte med en flott 6. plass blant 32 deltakere i gruppe C med 3,5 poeng på 5 partier. Partiene følger seinere i kveld.
Siste runde i høstturneringen 2014 ble spilt torsdag. Torstein og Bjarne fikk begge 7 poeng, men Torstein går foran på kvalitetsberegningen.
Det er en del utsatte partier som gjenstår, men de fire første plassene er sikre:
1. Torstein Furnes 7.0
2. Bjarne Holm 7.0
3. Per Lea 6.5
4. Holger Lange 6.0
Holger Lange Torstein Furnes Remis
Alf Geir Thowsen Bjarne Holm 0 - 1
Per Lea Jon Kielland-Lund 1 - 0
Frode Høva Trygve Olsen UTSATT
Jan Rune Moberg Bjørn Rønbeck UTSATT
Jan Fuglseth Erlend Svebestad 0 - 1
Vegard Garmark Svein-Erik Bakken 0 - 1
Joachim Kjelstrup Kjetil Ruud 0 - 1
Steinar Simonsen Alexander Aalmo 1 - 0
Sander Sandvik Martin Bø UTSATT
Nils Naasen Magnus Øyvind Lange 1 - 0
Per Åge Moshovd Thomas Thorvaldsen 1 - 0
Tord Alnes Ulrik Nissen UTSATT
Jon Samset Tor Erik Aasestad UTSATT
Sigurd Jensen Aksel Heien (0-1)
Rune J Petersen Walk Over
Det gjenstår 5 utsatte partier. Ta kontakt med din motstander snarest for å bli enig om et tidspunkt for å spille det utsatte partiet. Gi beskjed til Torstein når dere har blitt enige om når dere skal spille. De to neste torsdagene er det Klubbmesterskap i hurtigsjakk. Dermed må det utsatte partiet spilles privat, dersom noen av spillerne skal delta i den turneringen. Alle de utsatte partiene må være spilt senest tirsdag 16. desember, slik at vi kan ha premieutdeling på grøtfesten 18. desember.
Her er de nye uoffisielle ratingtallene etter konradturneringen høsten 2014:
Rating Antall partier |
Her er to bilder som Holger tok under NM i Sjakk for barn og ungdom i Stavanger, 14.- 16. november 2014:
Flotte premier !
Fra runde 2.
Her er rundeoppsettet for siste runde i høstturneringen 2014:
Holger Lange Torstein Furnes
Alf Geir Thowsen Bjarne Holm
Per Lea Jon Kielland-Lund
Frode Høva Trygve Olsen UTSATT
Jan Rune Moberg Bjørn Rønbeck UTSATT
Jan Fuglseth Erlend Svebestad
Vegard Garmark Svein-Erik Bakken
Joachim Kjelstrup Kjetil Ruud
Steinar Simonsen Alexander Aalmo
Sander Sandvik Martin Bø UTSATT
Nils Naasen Magnus Øyvind Lange
Per Åge Moshovd Thomas Thorvaldsen
Tord Alnes Ulrik Nissen
Jon Samset Tor Erik Aasestad UTSATT
Sigurd Jensen Aksel Heien
Rune J Petersen Walk Over
1. Torstein Furnes 6.5
2. Bjarne Holm 6.0
3. Holger Lange 5.5
4. Jon Kielland-Lund 5.5
5. Per Lea 5.5
6. Alf Geir Thowsen 5.5
Runde 13-15 i konradturneringen høsten 2014 ble spilt torsdag.
Det er de tre beste kveldene som teller. Ved poenglikhet benyttes ratingprestasjon. Hele tabellen er her.
Finalen spilles på grøtfesten 18. desember. Da deles det inn i finalegrupper på 4 personer. Nr. 1-4 i øverste finalegruppe, nr. 5- 8 i neste gruppe osv. Innen hver finalegruppe spiller man semifinaler, finale og bronsefinale.
Gjennomspilling av tirsdagens Drøbak–derby mellom Svein-Erik Bakken og Jan Fuglseth ga meg et skikkelig deja vu: Sammenlikn stillingen etter svarts 54. trekk i dette partiet med stillingen etter hvits 54. trekk i mitt fjernsjakkparti mot Dante Caporali (vennskapslandskamp Norge – Italia, bord 20):
Her fant min italienske motstander til min store glede tapstrekket 54…Td5?? Til forskjell fra i nærsjakkpartier, har vi i fjernsjakk tilgang til Nalimov-databasen. Men den basen er nok ukjent for min motstander: han spilte (og spiller fremdeles!) ufortrødent videre. Ikke har jeg hjerte til å fortelle ham om basen heller. I denne turneringa er det – som den gangen man sendte trekkene med postkort – mulig å foreslå trekk for motstanderen. Men den muligheten har jeg ikke villet benytte meg av: jeg foretrekker å suge på karamellen så lenge som mulig… Mine avsluttede fjernsjakkpartier i løpet av 2014 har nemlig endt med null seire, 5 remiser og 6 tap, og ca 60 poeng i ratingnedgang.
Mitt parti fortsatte 55. Kh5 (eneste vinsttrekk!) Kd7 56. Te4 Tb5 57. Kg6 Tb3 58. g4 Tb5 59. Kf7 Kd6 60. Te6+ Kd5 61. Kf6 Kd4 62. Te8 Td5 63. Kg6 Tc5 64. Kh6 Td5 65.Tg8 Ke4 66. Txg5 Td6+ 67. Tg6 Td2 68. Tb6 Th2+ 69. Kg6 Tg2 70. g5 Ke5 71. Kh6 Kf5 72. g6 Th2+ 73. Kg7 – og dette er stillingen i skrivende stund. Landskampen kan følges på https://www.iccf.com/EventCrossTable.aspx?id=41195 – med forbehold om at det muligens kreves innlogging for å se på partiene.
Skrevet av Per Lea