Landkrabbene besto båtprøven

Publisert mandag 15. februar 2016 18:53

Skrevet av Per Lea

Rapport fra Østlandsserien 7. februar 2016

Østlandsseriens 4. - og nest siste – runde ble en ny suksess for Follo 2. Motstander denne gangen var Moss 2, et lag som vår pessimist og ankermann Odd Andersen kjenner godt etter flere års medlemskap i klubben. Eter å ha holdt til i Funksjonshemmedes fritidssenter i mange år har de nå flyttet til Vansjø båtforenings lokaler like ved nevnte sjø. (Dette til tross: ifølge NSFs ikke særlig oppdaterte klubboversikt spiller de fremdeles på fritidssenteret). Allerede etter runde 2 uttalte herr Andersen at vi hadde fått mer enn de poengene vi kunne regne med: det beste vi kunne håpe på var at vi kunne greie en uavgjort match til på de siste 3 rundene og dermed unngå nedrykk. Men slik har det som kjent slett ikke gått: begge Østfoldlagene har fått unngjelde: først Fredriksstad 2, og nå sist Moss 2. Nå må det nok innrømmes at vi var «heldige», i den forstand at motstanderne ikke akkurat hadde toppet laget (ut i fra ratingtallene) mot oss. Det er tydelig at interessen for lagspill er heller laber i enkelte klubber, Magnus-effekten til tross. Også mot Vålerenga 3 i runde 2, kunne vi risikert at motstanderne hadde stilt med et betydelig sterkere lag. I de fleste rundene har de vært topptunge: sterke spillere på bord 1 og 2, men vesentlig svakere på bord 3 og 4.

Tilbake til Mossekråkene: mot oss var de lavere ratet på de 3 laveste bordene, men hadde de toppet laget, skulle det ikke være noe problem for dem å mønstre et lag hvor deres lavest ratede spiller var høyere ratet enn vår høyeste. Forskjellene i vår favør på bord 2 – 4 var ikke enorme, så det var slett ikke gitt at alle disse skulle gi seire til oss.

Jon Kielland-Lund tilrev seg fort initiativet som hvit, men gjorde etter eget utsagn noen litt unøyaktige trekk. Disse ble på ingen måte avgjørende, og hvis vi ser bort fra 4… e5xd4, så var ikke svart over på hvits banehalvdel før i trekk 24 – og da som ledd i et angrep som neppe hadde livets rett. Men da hadde Jon allerede fått plantet en springer på e6 som svart syntes var så plagsom at han rett og slett ga kvaliteten for den. Men det resulterte jo bare at det nå sto en hvit fribonde på e6. I sin iver etter å få til noe, lot svart fribonden gå inn til ny dronning, som han ikke en gang slo da han hadde muligheten. Hans egen bonde kunne riktig nok bidra til en dobbeltsjakk på h2 og med dronninga på g6, men etter det banale 29.Kh1 var begge sjakkene avverget. Og da en rask vareopptelling viste at vår mann ledet med dronning og to tårn mot springer og 3 bønder, gjorde mossingen det eneste fornuftige: kom med labben. Dermed sto det 1-0 i målprotokollen, og stillingene på de andre bordene var ikke sjenerende kritisk for noen av oss.

Mitt eget parti ble Engelsk åpning og brakte meg inn i stillingstyper jeg kjente igjen fra tidligere partier mot blant andre Øivind Weberg, Steinar Simonsen og Jan Rune Moberg. Det eneste som gjorde meg litt skeptisk, var at jeg ikke hadde en spesielt god score i disse partiene… Etter 9 trekk hadde vi en stilling som var helt symmetrisk, uten at jeg hadde hermet trekk for trekk. Bare 2 trekk seinere byttet hvit noe umotivert av sin svartfeltløper mot min springer på f6, noe Svein Rishovd (som spilte for Moss 1 på samme sted) kommenterte med at «svarts løper i h8-a1-diagonalen må da bli ganske sterk nå?» De neste drøye 15 trekkene satt jeg stort sett og koste meg ved brettet, spiste et par brødskiver, drakk til og med en kopp kaffe – noe jeg vanligvis bare gjør når jeg står til klar vinst. (Som man skjønner, så blir det ikke mye kaffe på meg i løpet av en sesong…) Etter at alle tårnene var byttet ut, og jeg hadde dronning og løperpar mot dronning, springer og løper, kom det en snikende mistanke om at jeg ville ende opp med en dårlig løper bak egne bønder. Det kunne også hvit ha oppnådd med 28.d4, men det var forbundet med et midlertidig bondeoffer og ikke lett å se. I stedet valgte han å ofre en bonde med 28.e4 for å svekke min bondestilling og samtidig prøve på et angrep. Planen hadde heldigvis for meg en stor svakhet: hele angrepet var et slag i lufta og førte raskt til at jeg ble stående med en gardert fribonde på f2. Et avgjørende trekk med løperen som Rishovd antydet kunne bli sterk, truet plutselig ting som det var umulig å gardere seg mot. Dermed ble Follo-ledelsen plutselig doblet.

På toppbordet sto det ikke alt for bra for oss. Odd Andersen ble tatt på senga av en fiks liten kombinasjon som vant materiell. Dermed ble det hele en kamp i motbakke hvor Odd prøvde seg på noen småtriks, men motstanderen var såpass våken at han ikke lot seg bringe ut av fatning. Tvert imot var det han som kombinerte seg til et par bønder. Inntil partiet eventuelt blir offentliggjort på Turneringsservice, er det vanskelig å følge med på avslutningen av partiet – det ene noteringsskjemaet var såpass vanskelig å tyde at vi får bare håpe på at Moss klarer å rekonstruere partiet.

På andrebord beveget spillerne seg lenge i kjent dronninggambitterreng helt til Torstein Furnes avvek i trekk 17. Torstein satset friskt, men motstanderen slo tilsynelatende tilbake og fikk opp en sterk tårndobling i e-linja. Svart kombinerte farlig angrepsspill med solid forsvarsspill – blant annet dekket han opp en matt som hadde vært lett å overse i farten. Hvit fant ikke noe bedre enn å gi kvalitet i et forsøk på å få i gang et eget angrep, men Torstein fant det beste forsvaret. Og da det glapp en liten stund, så oppdaget ikke hvit at han kunne vinne tilbake kvaliteten (riktig nok etter en ganske lang trekkserie). Dermed ble det avbytter som forenklet jobben betraktelig. Da Torstein noen trekk seinere vant en bonde og ble stående med tårn og 3 bønder mot springer og 2 bønder, hadde motstanderen helt mistet troen på at han kunne berge noe lagpoeng ved å vinne partiet. Selv ikke en lagleder kunne ha insistert at han skulle ha spilt videre i en så håpløs stilling. Og dermed var saken grei, og vi hadde vunnet 3-1 og befestet vår plass å tabelltoppen. Problemet er bare det at i siste runde møter vi et Nordstrandlag som riktig nok har tapt knepent mot Vålerenga 3, men som allikevel vil være klare favoritter mot oss – hvis de da klarer å mobilisere de beste tilgjengelige spillerne. For en så stor klubb burde ikke det være noe problem, så vi får bare ta mot utfordringen og gjøre det beste ut av det.