Rapport fra Hønefoss 2 - Follo 2

Publisert mandag 04. desember 2017 12:45

Skrevet av Per Lea

Follo 2 – med tre pensjonister på laget (mot Hønefoss 2 sine to; hvem sa at sjakk har blitt arena for ungdommen? Vi minnes det eldre O.S.S.-medlemmet som sendte følgende brev til klubbens styre: «Jeg melder meg herved ut av Oslo Barneselskap, tidligere kjent som Sjakkselskapet») – dro hjem fra pølseriet Leiv Vidar med to poeng i kofferten. Opptakten – dagen før - var en smule anspent: mesteparten av furet, værbitt var dekket av skøyteis, og de bilene som ikke kolliderte, kjørte av veien med en fart som skøyteløperne i Calgary samme dag, kunne misunne. Men eventuell frykt en gjentagelse av lørdagens vær- og føreforhold ble dempet av positive værmeldinger. For sikkerhets skyld sendte dagens sjåfør (med 7 års fartstid som taxisjåfør) en epost til resten av laget om at han foreslo avreisen fra Midtgard ungdomsklubb (ikke noe med Anders M. å gjøre!) framskyndet et kvarter. Siden ikke alle hadde rukket å lese eposten i den orle morgenstund, ble det riktig nok et temmelig kort kvarter. En tur innom Sportsveien på Nordby for å plukke opp fjerdemann, og så var det bare å koble inn autopiloten på E18. Sjåfør Petter Lund geleidet oss trygt til dagens mål og parkerte bilen ca tretten minutter før kampstart. Vi slo Nordstrand 2 (som skulle opp mot Hønefoss 1 i 1.divisjon) med 7 minutter, og de som kom aller sist var (selvfølgelig!) to av Hønefoss 1’s kortreiste spillere.

Da dommerens fløyte lød (ikke bokstavelig, det skjedde på Ullevaal Stadion 75 minutter seinere), var vi i gang. Det første målet kom nok ikke like raskt som på Ullevaal (70 sekunder, ifølge Dagnbladet.no). Men Steinar Simonsen rotet seg inn i noen forviklinger raskere enn bra var. Det forsvant ikke bare en, men to offiserer før det var gått 20 trekk. På førstebord så det hele tida jevnt ut, og det var da også de som ble først ferdig, med en helt grei remis for Torstein Furnes. Ikke det helt store kamppartiet, men også halvpoeng er viktige bidrag til et vellykket resultat. Steinars parti var de neste som ble ferdig. Helt til det siste hadde han nok et lite håp om en pattstilling, men dessverre for oss holdt motstanderen hodet litt for kaldt. Dermed måtte de to med initialer PL innkassere minst 1.5 poeng for at vi skulle kunne reisehjem med lagpoeng. En stund syntes jeg det så litt halvmørkt for min egen del: jeg hadde en mistanke om at det som lenge var en helt grei stilling, dog uten noen klare angrep i sikte, ville komme til å renne ut i sanden som så ofte før. Og da en hvit bonde hadde dristet seg fram til f6, så jeg for meg et scenario hvor den bonden bare ble svak og ville bli et lett bytte for svarts dronning. Men svart gjorde noen litt pussige valg, og plutselig skjønte jeg at jeg faktisk sto bra, selv om det var visse muligheter for at svart kunne få seg 3 fribønder på dronningfløyen. Svart trodde han hadde rokert seg i sikkerhet i trekk 22. Men det viste seg at kongen sto mye mer utsatt på g8 enn på e8 (historisk fotnote: en gang møtte jeg en konge på E18…) Fire trekk seinere strakte han labb, før jeg hadde 100% kontroll over mattvariantene. Men jeg tror de ville holde, noe Stockfish bekreftet etter at jeg hadde kommet hjem.

Med antydning til tidsnød og en ikke helt oversiktlig stilling med få bønder og luftige kongestillinger som kunne gjøre enhver lagleder nervøs, avslo Petter Lund motstanderens remistilbud. Og det var en i alle henseende klok beslutning: Stockfish dømmer trekket som ledsaget remistilbudet nord og ned og vel så det. Derfra og ut holdt Petter hånden stødig på rorkulten, og springeren som med sine vekselvis hvite og svarte nedslagsfelter gjorde hvit både svimmel og ør. Om det var lørdagens rakfisklag med tilhørende væskeinntak som spilte inn, får henge som et ubesvart spørsmål.

Det ble en hjemtur med god stemning i anledning poenghøsten, så da gjorde det ikke noe at det ble en lang dag.