Reiserapport fra SOSS 2 - Follo 2

Publisert mandag 06. november 2017 00:59

Skrevet av Per Lea

Andrelaget fryktet det verste da invitasjonen fra SOSS(*) Selvaagbygg 2 kom: hjemmelagets spillere sto også som mottakere av mailen, og vi fryktet at de stilte med et lag bestående av bare spillere med rating 2000+. Hva vi ikke visste, var at SOSS 1 også hadde hjemmekamp i 1. divisjon. Vi møtte mer overkommelig motstand, selv om de 3 spillerne deres som var registrert med ratingtall var ratet høyere enn de besøkende Follo-fanter. Min motstander var en gammel kjenning: vi møttes allerede i NM i postsjakk 1976, klasse 2, med resultatet en remis og ett tap for meg. I nærsjakk har det vært to møter i Østlandsserien: en heldig seier i 2012 og en slapp remis i 2014.

Dagens parti var først og fremst preget av tidsnød: professor Førland innlemmes herved i den eksklusive krets kalt «Sjakkspillere som bruker mer tid enn Per Lea». De 5 første trekkene gikk greit unna: da sto klokkene på 1:30 og 1:31. Men så var det da også nøyaktig samme stilling på brettet som i 2012. Fem trekk seinere var det 0:52 og 0:36 – etter 15 trekk var det 0:32 og 3.29 (3 minutter og 29 sekunder!) og etter 20 trekk 0:21 og 0.40. Og 4 trekk seinere viste svarts klokke 0.00, og brettet viste 1-0…

Jeg fikk et utviklingsforsprang og var godt fornøyd med hvordan det utviklet seg. Etter partiet fant vi riktig nok at jeg ville fått problemer hvis svart i stedet for Sb8-d7 hadde spilt det tilsynelatende «rare» Sf6-d7. Springeren på f6 er jo utviklet allerede: hva er da vitsen med å la den ta plassen til den andre springeren? Men, som vi alle har erfart: det er lett å finne forbedringene når det er for seint!

På andrebord greide David Johnson å vinne en bonde, men motstanderen vant den tilbake etter stygge trusler som lett kunne gitt dronningvinst mot en uforsiktig motstander. Men David holdt hodet kaldt og skapte farlig motspill selv etter å ha måttet gi en kvalitet. I en stilling med løper og 3 bønder mot tårn og 2 bønder, er det mulig at han kunne bygge seg en festning med Kh7, Ld4, bønder på c5, g7 og h6. Da er løperen gardert, og dekker selv c5 og g7. Men det er mulig det finnes noen trekktvangsvarianter eller andre angrepsmuligheter som det vill ta lang tid å finne. Imidlertid var David litt for ivrig med å gå fram med g-bonden, noe som gjorde at  hvits konge kom inn i stillingen med matt-trusler og angrep på h-bonden. Dermed var det bare å gi labb etter 76 trekk og 4 timers kjemping.

Anders Midtgard førte an i et friskt angrepsparti med rokader til motsatt side, men trådde dessverre feil etter noen avbytter. Dermed kom han tilslutt inn i et sluttspill som kanskje kunne se ut som remis, men motstanderen var rutinert nok til å føre det i havn. Men Anders har vist – blant annet i høstens pågående turnering – at han kan hevde seg blant spillere med langt høyere rating enn ham selv. Denne gangen var forskjellen «bare» ca. 110 poeng i motstanderens favør, så det var synd det ikke helt ville seg. Anders får prøve å finne noen trøstens ord i sin sambygding Johan Herman Wessels skriverier.

Alf Geir Thowsen møtte uratet motstand på sistebord og rodde det hele eksemplarisk i land ved hjelp av en småfiks kvalitetsvinst og deretter en offisersvinst. Med dronning og tårn mot dronning gjelder det å unngå evig sjakk, og det gikk ganske greit her siden det var ganske mange bønder på brettet. Avgjørelsen kom etter trusler om to forskjellige matter på andreraden, og denslags er det som kjent ikke lett å gardere seg imot.

Dermed kunne vi vende nesa hjem i Davids nyinnkjøpte El-bil og så gleder vi oss heller over det ene lagpoenget og glemmer at vi kanskje kunne ha vunnet. Gøy var det lell!

(*): SOSS = Selskapet for Osloemigrerte sørlandssjakkspillere