Follo 2: Rapport fra Seilduksgata

Publisert tirsdag 03. november 2015 01:10

Skrevet av Per Lea

Å møte Stjernen 2 kan se vanskelig ut på papiret: hvis vi antok at de 4 med høyest rating spilte for førstelaget i 2. divisjon, og vi skulle møte nr. 5-8, ville vi møtt spillere med rating fra 1941 til 1849. Men nå var det ikke noe toppet førstelag Stjernen stilte med i sin match, alle hadde riktig nok over 1700 og greide 2-2 mot Asker 2. Men spillere på 1600, 1500, ja til og med 1400 glimret også med sitt fravær, førstebordsspilleren hadde 1301, og på 3. og 4. bord hadde de 1114 og 1068 – og andrebordet var uratet. Dermed hadde vi klare ratingfordeler på alle bord, uten at vi kan påstå at vi feide dem av brettet. I begge våre svartpartier (Torstein Furnes og Per Lea) hadde vi til tider visse problemer, da motstanderne lenge kjempet som hadde de langt høyere rating enn Yggeseth og Arpad Elö har utstyrt dem med. Men heldigvis for oss: det går bra for den lavere ratede en lang stund, men så plutselig kommer feilvurderinger og regnefeil. Etter å ha fått 6.Lxf7+ midt i trynet og klart å ri stormen av, satt jeg plutselig med en ekstra springer i fanget. Dette var resultatet av en ren gavepakke som var så overraskende at det gikk noen sekunder før jeg oppdaget at motstanderen hadde satt gampen rett i slag. Det vil si: den var egentlig gardert av en bonde, men bak den bonden sto det et ugardert tårn, slik at garderinga var en ren illusjon. Etter ytterligere noen trekk sto jeg med et bondesluttspill hvor jeg hadde bønder på h7, c6 og b5 mot hans bonde på h3, og dermed var han bundet på hender og føtter. Dermed var jeg – sannsynligvis for første gang i løpet av mine 170 lagkamper – førstemann på laget som var ferdig. Torstein jobbet lenge med en stilling med 6 bønder, dronning og 2 tårn på hver side, hvor dronningene snart forsvant. Det gamle jungelordet «tårnsluttspill er remis» så ut til å slå til, men plutselig hadde Stjernens mann fått en bondes overvekt og kunne muligens fått enda en. Men i stedet fikk Torstein utliknet og før bakspillerne skjønte hva som foregikk, hadde han et bondesluttspill med 3 bønder mot 1og kunne surfe inn til et helpoeng. I mellomtiden hadde Jon Kielland-Lund fått bygd opp et farlig angrep med alt sitt tunge skyts pekende rett i skrittet på motstanderens konge. Det er mulig det fantes forsvar, men da motstanderen i stedet for å nøye seg med dette forsvaret prøvde seg med et motangrep («angrep er det beste forsvar», men ikke alltid!) gikk det riktig ille. Dronning og tårn i h-linja pluss en hvit bonde på g6 førte til en matt-trussel som det ikke fantes forsvar mot. Ankermann Odd Andersen på toppbordet spilte et seigt parti uten de helt store målsjansene, men en fribonde på syvenderaden er alltid kjekk å ha. Særlig når man i tillegg har 3 mot 2 bønder på kongefløyen. Så selv om motstanderen vant fribonden, så var prisen et tårnbytte. Dermed endte også dette partiet i et rent bondesluttspill; dagens tredje. På resultattavla sto det dermed 4-0, og det må vi ha lov til å være meget godt fornøyde med. Men vi kan nok ikke regne med å gå til topps i avdelingen: ut i fra det lille vi har sett av de andre lagene i avdelingen må Nordstrand 5 regnes som klare opprykksfavoritter. Så hvis det skal bli 2. divisjonsspill i 2015/2016 må vi sette vår lit til studentene på førstelaget, eller for oss som tror på julenissen: håpe på snarlig innmelding av fire 2200-spillere.