Støtt Follo sjakkforening med Grasrotandelen !  

40 % rabatt

for nye medlemmer første året !!
Blir man medlem om høsten, betaler man
kun 30 % kontingent resten av året !!

Søk på dette nettstedet

Seniorsenteret i underetasjen i Ås Kulturhus (tidligere kalt Ås Rådhus). Torsdager 19:00
Påmelding via Turneringsservice:

Klubbmesterskap i Lynsjakk 2020

Follosjakken BGP 16    (med FIDE-ratet sideturnering)

Reiserapport fra runde 1 i Østlandsserien 2013/2014

Per har skrevet reiserapport fra førstelagets kamp 3. november 2013:

Samme sesongstart som i fjor for Follos førstelag: avga bare en remis!

ØS 3C, 1. runde, SK 1911 III – Follo I.                                  Korsvoll skole

Eivind Risting

1664

0

Joakim Larsen

1922

 1

Geir Nesheim

1588

½

Per Lea

1658

 ½

Alf Vederhus

1278

0

Frode Høva

1578

 1

Aleksander Lindbøl

 839

0

Fredrik Seim

1570

 1

SK 1911 III

1342

½

Follo I

1682

 

Noen få dager før årets Østlandsseriesesong ble sparket i gang, så det ganske mørkt ut for våre sjanser til å i det hele tatt få stablet to lag på beina. Til slutt lyktes å få tak i 8 mann, men sjåfører var det verre med. Følgelig måtte noen av oss bruke både tog, T-bane og apostlenes hester for å komme fram til en Korsvoll skole innhyllet i godt, norsk og regnfylt novembervær. Undertegnede tok den siste etappen gjennom skogen – og det kunne fort blitt en våt fornøyelse.

Litt før 12:00 var lagene på plass, og klokkene – med helt ny betenkningstid – ble satt i gang av den myndige turneringsleder Johs. Kjeken. I tillegg til vår match, spilte også Follo II sine konkurrenter SK 1911 IV og Akademisk – kamp som sistnevnte vant ganske klart (stillingen var 3-0 pluss et parti hvor Akademikeren hadde kvalitet mot bonde da undertegnede tok kvelden)

For en gangs skyld var laglederen først ferdig – faktisk var dette et av mine korteste Østlandsseriepartier – målt i tid - noensinne (hvis mine arkiver er korrekte, dreier det seg om 99 partier fra 12. januar 1982) Motstanderen var Geir Nesheim, som noen som har levd en stund vil huske som president i Norges sjakkforbund 1985-1986. De 10 første trekkene i en avbyttevariant i dronninggambit (hvit spiller c4xd5 før svart får spilt d5xc4 som i klassisk dronninggambit) ble unnagjort uten at vi behøvde å spise noen av den tildelte tid, hvilket vil si at vi brukte i snitt ca 30 sekunder per trekk. Et dobbelt offisersbytte som jeg ut i fra tidligere erfaringer med varianten mente lettet litt på trykket fulgte deretter, men disse evinnelige silisiumhjernene har sitt å si om den slags. Og dommen fra Critter 1.6 (kan fritt lastes ned fra nettet og brukes som motor i Fritz) ga meg et rapp over fingrene. Hvit fikk plassert tårnet og dronninga i g-linja, noe jeg av diverse enkle grunner ønsket å bytte bort, mens motstanderen så tingene ut i fra det stikk motsatte synet. Dermed ble det noen fram-og-tilbake-trekk, og siden vi ikke kunne holde på slik i all evighet, tok vi fornuften fangen og ble enige om poengdeling. Tidsforbruket var en drøy halvtime per mann, og det på 21 trekk – en helt uvant situasjon for meg.

Ikke lenge etter gjorde Fredrik hakkemat av sin unge motstander, noen unøyaktigheter i åpningen førte til tap av offiser, ikke en – men to. Og da var jo i realiteten alt over, men 1911 sin mann holdt ut helt til han ble matt. Ikke den mest anstrengende dagen på jobben for Fredrik, men han får blant annet æren og ikke minst gleden av å trone øverst på lista over Follos storscorere i Østlandsserien – rangert etter scoringsprosent. Den tabellen toppes av Torbjørn Brenden, som til og med har spilt 2 – to! – partier. Vi får håpe de begge forsetter å ligge der i mange runder framover!

Våre to hvitpartier dro lenger ut i tid, selv om det også der var til dels stor ratingforskjell: +258 for Joakim og +300 for Frode. (Til sammenlikning: i Fredriks tilfelle var forskjellen utrolige 731, mens den i mitt var ”bare” 70.) Partiene minnet lenge om en fotballkamp hvor det ene laget er overlegent i banespill, alt foregår på motstanderens banehalvdel, og det forsvarende laget holder seg stort sett innenfor egen 16-meter. Da er det ikke alltid så lett å bryte gjennom, så også i sjakk. Det var vel aldri noen kjempefordel for våre folk – målt i ”silisiumpoeng” fra en computer, men stor nok fordel at presset holdt seg oppe. Frode hadde riktig nok en liten glipp som motstanderen ikke straffet – den ville gitt ham en kvalitet mot en bonde. For Joakim var nok fordelen mer konstant, men ikke så stor at det fantes noen enkel gevinstvei. Men som så ofte skjer: når en sterkere spiller møter en svakere, så kan den svakeste part holde stand lenge, men så betaler gjerne spillestyrke og erfaring seg. Joakims motstander var ikke gamle karen: 13 år - og 1664 i rating basert på 192 partier, en framgang på 96 ratingpoeng på de 18 partiene han har spilt siden junilista ble offentliggjort. En bondesvekkelse inviterte til et skinnoffer som verken var opplagt (for meg, i hvert fall), og som krevde litt finregning av varianter. Men Joakim hadde regneferdighetene i orden og kom ut av komplikasjonene med en merbonde, samtidig som han hadde løper mot svarts springer. I tillegg var alle 4 tårnene på brettet. En slik stilling skulle man tro ville bli avgjort i form av et sluttspill, men her var det mattangrep som var trusselen. Selv om det aldri gikk så langt som i Fredriks tilfelle, ville matten her være uunngåelig og svart ga derfor opp i det 43. trekk.

Frode skapte litt spenning ved å slippe motstanderen litt for nærme matfatet, men erfaring (og spillestyrke!) ble også her til slutt avgjørende. En bondegevinst i en stilling som innbød til feiltråkking førte til et sluttspill med løper og 5 bønder mot løper og 4 bønder. Heldigvis var løperne likefargete, og merbonden var i tillegg en fribonde. Svart prøvde å vri seg unna, men søkte om medlemsskap i Follo sjakkforenings venner ved å invitere til avbytte av løperne. Enda noen trekk ble gjort før svart innså det håpløse i å fortsette sluttspillet. Da 2-1 i bønder var i ferd med å bli 2-0, var det bare å undertegne noteringsskjemaet og gå hjem til en (forhåpentligvis) bedre middag.

Flere var kanskje spent på hvordan den nye betenkningstida ville slå ut. Tidligere var den jo 2 timer/40 trekk fulgt av 1 time/resten. Med andre ord kunne partiet aldri ta lenger enn 6 timer – kjekt å vite for sjakkspillere som har et sosialt liv utenom sjakken (ja, det finnes faktisk noen slike!) og som kanskje har avtalt å besøke en gammel tante, eller dra på kino med venner, og derfor er avhengige av å vite hvor lenge partiet i verste fall kan vare. Den nye betenkningstida er på  90 minutter/40 trekk + 30 minutter/resten, med 30 sekunder tillegg per trekk fra trekk nummer 1. Et parti på 60 trekk kan derfor vare i max 5 timer, et parti på 120 trekk i max 6 timer og et parti på 180 trekk i max 7 timer. (Med forbehold om at disse beregningene, utført i en sein nattetime, er korrekte.)

Fordeler og ulemper? Tja… siden mitt eget parti var såpass kort overstått, er det vanskelig å si så mye om akkurat det. Men jeg må jo innrømme at det var en totalt uvant opplevelse å se at begge klokkene sto på 1:06 da vi hadde gjort 21 trekk.

En fordel skal være at den dramatiske tidsnøden forsvinner: å oppleve at klokka ubønnhørlig tikker (dvs. det er akkurat det digitale klokker ikke gjør!) mot null, blir det nå slutt på. Hver gang du gjør et trekk, får du et halvt minutt i ”premie”. En ting jeg ikke var klar over, men som ble opplyst rett før start, var at det var noteringsplikt under hele partiet. Tidligere var dette ikke obligatorisk hvis man hadde mindre enn 5 minutter igjen på klokka. Men hele (eller mesteparten av) stresset forsvinner jo med disse 30 sekundene som stadig tikker inn på konto. En ulempe er nok at stort sett tar partiene kortere tid og blir dermed også av dårligere kvalitet. Men denne tidsreduksjonen er noe vi har sett over tid og vi nok bare innse at den tid kommer aldri tilbake da betenkningstida i Landsturneringene var 2:30 på de første 40 trekk, deretter 1 time per 20 trekk ad finitum.   Men så var man da også avhengig av hengepartier – en praksis hvis forsvinnen fra kartet utelukkende er et gode og noe vi hilser med glede.

Det som forskrekket oss– ikke minst den overerfarne og allvitende turneringsleder Kjeken – var at klokkene ikke la til de ekstra 30 minuttene, men derimot bare 15! Det var riktig nok ikke et uoverstigelig problem: det er jo ”bare” å legge til 15 minutter manuelt på begge klokkene. Men hvis dette er en konstruksjonsfeil ved DGT-klokkene, er det direkte pinlig. Nå skal det tilføyes at den versjonen av klokkene som ble benyttet, var den eldste. De som vi har, har vi ikke fått testet. De som ble benyttet i dagens match, var røde (der det avbildete eksemplaret er mørkeblått). Ett er i hvert fall sikkert: før vi bestiller nye klokker (vi har ikke hjemmekamp før i januarrunde, så det er innen hast!) Og hvis så galt skulle skje, at det faktisk er feil på klokkene, hva kan vi gjøre da? Jeg er ikke engang klar over om det eksisterer andre klokkeprodusenter som har lagt inn den aktuelle betenkningstida!

 

February 2020
M T W T F S S
27 28 29 30 31 1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 1