Turneringsreglement

GENERELT

1. Reglementet gjelder i klubbens interne turneringer.

2. Definisjoner og forklaringer på uttrykk benyttet i det etterfølgende:

- NSF: Norges Sjakkforbund.

- FIDE: Federation Internationale des Echecs (Det internasjonale sjakkforbundet).

- Vanlig turneringssjakk (langsjakk, klassisk sjakk): Partier med 60 minutter eller mer til hver spiller på hele partiet. Spillerne har noteringsplikt, med de begrensninger som følger av FIDEs reglement. Innholdet på noteringsskjemaet er klubbens eiendom.

- Hurtigsjakk: Partier der hver spiller har mer enn 10 og mindre enn 60 minutter til hele partiet, eller grunnbetenkningstida pluss 60 ganger tillegget per trekk er mer enn 10 og mindre enn 60 minutter. Spillerne har ikke noteringsplikt, men turneringsledelsen må sørge for å ha noteringsskjemaer for hånden.

- Lynsjakk: Hver spiller har 10 minutter eller mindre på hele partiet, eller grunnbetenkningstida pluss 60 ganger tillegget er 10 minutter eller mindre.

- Bergerturnering: Turnering hvor alle spiller mot alle etter et rundeoppsett som blant annet framgår av materiale utgitt av NSF.

- Sveitserturnering: Turnering hvor antall runder er færre enn antall deltakere og rundeoppsettet blant annet framgår av materiale utgitt av NSF og FIDE.

- Monradturnering: Turnering hvor antall runder er færre enn antall deltakere og rundeoppsettet blant annet framgår av materiale utgitt av NSF og FIDE.

3. Det skal spilles etter gjeldende versjon av FIDEs regler for sjakk (Laws of Chess)

4. Styret skal i god tid kunngjøre terminlister for hver sesong. Det skal der avsettes rimelig tid til avvikling av utsatte partier.

5. Alle turneringer skal ha en ansvarlig turneringsleder. Dennes avgjørelser kan ankes til styret. Ankeretten gjelder ikke ved uformelle turneringer i hurtigsjakk eller lynsjakk. I hurtigsjakk og lynsjakk er bare klubbmesterskapene formelle.

6. Gyldig forfall skal meldes turneringsleder og motstander så tidlig som mulig før oppsatt runde skal spilles.

TURNERINGER

1. Det skal hvert år arrangeres

a) Klubbmesterskap i vanlig turneringssjakk (vårsesongen).

b) Klubbmesterskap i hurtigsjakk (høstsesongen).

c) Klubbmesterskap i lynsjakk (vårsesongen).

d) Høstturnering (vanlig turneringssjakk). I tillegg kan styret arrangere andre turneringer etter medlemmenes interesser og ønsker.

2. Klubbmesterskapet i vanlig turneringssjakk spilles i utgangspunktet som Bergerturneringer med 10 spillere per klasse så langt deltakerantallet tilsier. Klassene kalles A, B, C,… o.s.v. Hvis deltakerantallet ikke er delelig med 10, bestemmer styret om den laveste klassen skal spilles med færre enn 9 runder, som dobbelt Berger, eller om den skal slås sammen med den nest laveste til en 7 eller 9 runders Sveitserturnering. Hvis deltakerantallet er spesielt problematisk, kan styret utvide en av de lavere klassene til å omfatte 12 spillere i en Bergerturnering. Ratingtallet som er gyldig den dagen 1. runde skal spilles, avgjør spillernes klassetilhørighet. Vinneren av en klasse i fjorårets klubbmesterskap er kvalifisert til å spille en klasse høyere kommende år, uansett hva vedkommendes ratingtall skulle tilsi. Vinneren av forrige års høstturnering er også kvalifisert til å spille i klasse A. Hvis seieren er vunnet i en sveitserturnering, gjelder opprykket bare for totalvinneren. For eksempel vil beste C- eller D-spiller i en felles sveitserturnering for klassene B, C og D ikke rykke opp. Spillere som tidligere har hatt ratingtall, men ikke er representert på gjeldende liste, plasseres etter sitt sist offentliggjorte tall. Ved poenglikhet avgjør kvalitetsberegning.

3. Klubbmesterskap i hurtigsjakk spilles som en sveitserturnering. Alle spiller i en klasse, men det blir klassevis premiering. Ved poenglikhet avgjør kvalitetsberegning. Så langt mulig følges klasseinndelingen til NSF, men klasser med få deltakere slås sammen slik styret bestemmer. Totalvinneren blir klubbmester i hurtigsjakk. Ingen spiller kan få premie i mer enn en klasse.

4. Klubbmesterskapet i lynsjakk spilles etter tilsvarende mal som klubbmesterskapet i langsjakk. Styret avgjør om det skal spilles enkelt eller dobbelt Berger. Ved poenglikhet avgjør kvalitetsberegning. Ved færre enn 15 deltakere totalt, spiller alle i en klasse, men med klassevis premiering. Styret avgjør antall deltakere og antall runder i lavere klasser.

5. Høstturneringa spilles som en 9 runders sveitserturnering med alle i en gruppe, men ved premiering benyttes NSFs klasseinndeling, eventuelt med sammenslåing av klasser med få deltakere. Med 12 eller færre påmeldte deltakere spilles det enkelt Berger. Ved poenglikhet avgjør kvalitetsberegning, også ved kamp om 1. plassen. Som kvalitetskriterium i en sveitserturnering benyttes progressiv score (summen av poengene etter hver runde summeres), deretter Buchholz.

GYLDIGHET

Dette turneringsreglement er vedtatt av Follo sjakkforenings ordinære årsmøte 28. januar 1997.

Endringer og/eller tilføyelser kan foretas ved simpelt flertall i styret. Ved eventuell stemmelikhet har turneringslederen dobbeltstemme.

Endringer i FIDEs regler som får innflytelse på ovenstående regler, innarbeides uten formell godkjenning av årsmøtet.

Endringer er gjort på årsmøter 9. februar 1999 og 21. februar 2002. Redaksjonelle endringer er gjort på styremøter 8. mai 2003, 12. mai 2005, 1. desember 2005 og etter avstemning pr epost 22. januar 2007. Definisjonene av lynsjakk, hurtigsjakk og langsjakk er redigert i henhold til endring av FIDEs regler 1. juli 2014. Regelen om stikkamper ved poenglikhet når det gjelder klubbmesterskapstittelen er fjernet etter avstemning på klubbkvelden 11. desember 2014. Årsmøtet 19. februar 2015 ratifiserte de endringene som er gjort i strid med vedtektene tidligere, samt de endringene som ble framlagt for det samme årsmøtet. Siste del av definisjonen av vanlig turneringssjakk og fjerning av referansen til NSF-rating i forbindelse med klubbmesterskapet ble presisert på årsmøtet 22. februar 2018.