Privatkamp mot Eidsvoll 2013

Bøn klubbhus, Eidsvoll
7. mai 2013

   Follo sjakkforening      Eidsvoll

1. Per Lea           1655 - Frode Aasgaard      1607*      1 - 0
2. Frode Høva        1597 - Arne Mannerud       1583       Remis
3. Torstein Furnes   1595 - Steinar Posaasen    1516*      1 - 0
4. Jan Rune Moberg   1541 - Odd Habberstad      1596       0 - 1
5. Vegard Garmark    1192 - Jan Mannerud        1535*      1 - 0
6. Martin Stensland  1153 - Per Bjørn Bakke     1482*      0 - 1
7. Alexander Aalmo   1093 - Kenneth Aasgaard    ----       1 - 0
8. Rune Petersen     ---- - Marius Hoel         ----       1 - 0

   5.5 poeng                2.5 poeng

*) Frode Aasgaard, Steinar Posaasen, Jan Mannerud og Per Bjørn Bakke står ikke i sjakkforbundets offisielle ratingliste pr. april 2013. Tallene de er oppført med er de siste tilgjengelige fra hhv. 1999, 2012, 1999 og 1997.

Betenkningstiden var 90 minutter på hele partiet for hver spiller.

Statistikk over alle privatkampene mot Eidsvoll finner du her.

Alle partiene kan spilles gjennom her.

Reiserapport

Her er Per Leas reiserapport fra kampen:

Den tredje i serien av vennskapskamper mot Eidsvoll er nå i havn, og som det høver seg et høflig vertskap, så endte også denne matchen med seier til bortelaget. Follos lagleder var ikke alt for optimistisk på forhånd, da vi måtte unnvære spillere som Joakim Larsen, David Lange, Stefan Flügel og Holger Lange: spillere som ville bidratt til at hele laget hadde over 1500 i rating. Men en vennskapskamp er en vennskapskamp, og selv med "strekk i laget" (bord 1-4 over 1500, bord 5-8 under 1200), skred vi til verket. Betenkningstida 90 minutter på hele partiet kan være skummel, det er bare en tidsnød, og den er endelig. Men ingen partier ble avgjort på tidsnødstabber.

En febersyk Jan Rune Moberg måtte relativt tidlig strekke våpen mot veteranen Odd Habberstad, etter at det hadde forsvunnet litt for mange Follo-bønder fra brettet, og Martin Stensland holdt heller ikke ut så lenge mot en annen veteran i sjakkmiljøet: Per Bjørn Bakke, som var mannen som tok i mot (per telefon) Østlandsserieresultater de første sesongene. Det er ikke alltid så lett å huske at springeren også går bakover... Dermed forsvant det plutselig en offiser, og det blir fort avgjørende - selv på vårt nivå.

Men vi kunne også bite fra oss: Frode Høva truet med å matte Arne Mannerud, og det eneste naturlige forsvaret var å gardere matten og samtidig true Frodes dronning. I det dronninga rømte, ble det ny trussel mot dronninga som i sin tur ble besvart med ny matt-trussel. Dermed var remis det naturlige utfallet. Alexander Aalmo spiste masse materiell på bord 7, og da Vegard Garmark debuterte i lagsammenheng med å beseire en motstander med ca 350 høyere rating, var det Follo som var i førersetet med 3.5-2.5. På det tidspunktet gjenstod bord 1 og 3, med etterhvert gode utsikter for begge Follo-spillerne. Og da både formann Per Lea og kasserer Torstein Furnes innkasserte hvert sitt helpoeng (formannen et heldig og høyst ufortjent sådant, kassereren med et ærlig innkassert poeng etter sakte men sikkert å ha most motstanderen i stykker og avsluttet med en drepende kombinasjon i form av et springeroffer) var plutselig en klar seier med 5.5-2,5 i havn.

Stemningen i Vegards VW Caravelle var spesielt oppløftet på hjemturen: bilen fraktet 4 helpoeng tilbake til Follo - riktig nok med en uforklarlig omvei via rundkjøringa ved Bygdø. Så det ble en sein kveld for de fleste - og Brannpatriot Jan Rune fikk valuta for pengene da det brøt ut en brann i et verksted like i nærheten av spillestedet. Som det het i gamle dagers skolestil: "Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur". En alternativ beskrivelse vil muligens dukke opp på Eidsvolls hjemmeside (www.eidsvollsjakklubb.no) etterhvert.