Støtt Follo sjakkforening med Grasrotandelen !  

40 % rabatt

for nye medlemmer første året !!
Blir man medlem om høsten, betaler man
kun 30 % kontingent resten av året !!

Søk på dette nettstedet

Seniorsenteret i underetasjen i Ås Kulturhus (tidligere kalt Ås Rådhus). Torsdager 19:00
Påmelding via Turneringsservice:

KM Lynsjakk 

Rapport fra runde 3 i Østlandsserien 2013/2014

Per Lea har skrevet rapport fra Østlandsserien 12. januar 2014:

Nytt år, og sesongens første hjemmekamp for både Follo 1 og Follo 2. Noen forfall blir det alltid i slike matcher, men det gjelder i like stor grad for motstanderne. Hos dagens motstandere, S.O.S.S. 3 (Selskapet for Osloemigrerte Sørlandssjakkspillere) og O.S.S. 5 (Oslo Schakselskap) manglet for eksempel sørlendingene fjerdebordsspilleren, og dermed kunne Frode Høva notere seg for et helpoeng som skulle bli avgjørende for matchutfallet. ”Selskapet” hadde fått sykdomsforfall fra Erling Kristiansen, og i 3. divisjon betyr det ett helpoeng tapt, som eventuelt de andre på laget må vinne tilbake. Vi manglet de 3 høyest ratede medlemmene våre (Joakim – David og Stefan), men det var vi delvis klar over på forhånd: David studerer i Trondheim, og Stefan hadde god tid i forveien gitt beskjed om at han ville være bortreist. I tillegg har vinneren av høstturneringa, Fredrik Seim, meldt overgang til Stjernen fordi han har flyttet tilbake til Oslo.

Lag fra begge motstanderne har vi møtt flere ganger tidligere, med blandede resultater. Så seint som i forrige sesong spilte Follo 1 mot både S.O.S.S. 2 og O.S.S. 6 – førstnevnte match endte med en overbevisende seier 3,5-0,5 – et resultat som vel delvis skyldtes at motstanderne hadde ”knekk” i laget: ca 400 ratingpoeng fra 2. bord til 3. bord. Og da i tillegg undertegnede fikk en gavepakke i form av en springergaffel som innbrakte et helt tårn, gikk det som det gikk. Mot damelaget fra hovedstaden gikk det ikke like greit: til tross for at vi kunne starte med en W.O.-seier ble det null lagpoeng. Ikke bare det: vi tapte de 3 spilte partiene så det sang, til tross for at ratingtallene gjorde oss til favoritter på de to midtbordene. Men den dagen ble da også en skikkelig ”Black Sunday”: Follo 2 tapte like godt 0-4 for et annet sjettelag: Kadettene/puttene fra Nordstrand.

Dagens oppgjør var det tiende mot S.O.S.S.; de eneste vi har vunnet, er de to siste. Det som forekom av dramatikk, skjedde på bord 2, hvor Holger Lange møtte en på papiret sterkere spiller, uten at han lot seg affisere av det: et skinnoffer på f7 rev opp motstanderens kongestilling på bekostning av egen utvikling av dronningfløyen. Svart prøvde å utnytte utviklingsforspranget til et kongeangrep, men Holger holdt hodet kaldt og fant de rette forsvarstrekkene. Og når angrepet var over, var partiet det også.

Jon Kielland-Lund fikk spille sin sedvanlige Caro-Kan, og kom for så vidt greit ut av åpningen. Men en svekkelse av kongestillingen og et kanskje tvilsomt bonderov, gjorde at det plutselig forsvant en springer. Og dermed ble det å kjempe i motbakke helt til alle offiserene utenom hvits løper var igjen på brettet – og da var det ikke mer håp.

Mitt eget parti forløp svært så udramatisk og symmetrisk til og med mitt 7. trekk – og jeg kunne ha gjenopprettet symmetrien så seint som i det 13. trekket med 13…. Ld7. I stedet valgte jeg en annen – og neppe bedre – plan, men enten var alternativet mitt tilstrekkelig godt, eller var hvits forsøk på å utnytte det, ikke gode nok. Etter diverse avbytter sto vi igjen med springer, to tårn og 5 bønder hver, og da han slo min springer med remistilbud, tenkte jeg ca 1.8 sekunder før jeg aksepterte.

Dermed står førstelaget med 4 lagpoeng på 2 matcher, men de gjenværende motstanderne – Nittedal og Fredriksstad (merk: dobbelt s!) kan komme til å slå oss ned i støvlene hvis de topper laget mot oss.

Dagens mest interessante parti var utvilsomt andrelagets førstebordsoppgjør mellom Per Ofstad og Torstein Furnes. Ratingdifferansen på 590(!) (i henhold til siste offisielle liste, september 2013) skulle tilsi at dette partiet ville bli avgjort nesten like raskt som Frodes ”parti”. Men slik skulle det slett ikke gå – partiet varte halvannen time eller så mer enn det nest lengste partiet. De fleste offiserene ble byttet ut relativt tidlig, slik at det oppsto et sluttspill med tårn og bønder, som for en utenforstående virket temmelig død. Men siden det virket som om ingen av spillerne var interessert i remis, så oppsto det plutselig en stilling hvor begge hadde langt framskredne fribønder. Torstein fant interessante forsvarsplaner nesten hele veien, men til slutt greide Norges eneste dobbelte juniormester å vise at de gamle fremdeles er eldst (hvilket kan være greit å vite for noen av oss…)

På andrebord var ratingdifferansen mindre avskrekkende, man allikevel betydelig. Jan Rune lot seg som vanlig ikke affisere av den slags, og fikk etter hvert opp en artig stilling med en farlig fribonde kombinert med kongeangrep. Bakspillerne ante en vinnende plan, men Jan Rune valgte muligens feil trekkrekkefølge og måtte nøye seg med remis ved trekkgjentakelse. Når vi får se partiet, kan vi konstatere om bakspillerne hadde rett, eller at de – som vanlig – var helt på jordet. Begge O.S.S.-spillerne på de 2 øverstebordene har vært innom Follo sjakkforening: Per Ofstad var klubbens første formann 1996-2000 og en viktig brikke i de første Østlandsseriesesongene. Richard Wicklund-Hansen hadde en kort gjesteopptreden i høstturneringa 2001, der han ble nummer 17 blant 25 deltakere, med 4 poeng på 9 runder – langt under forventet ut i fra ratingtallene.

O.S.S.-laget er et reint seniorlag (60+), og de to siste spillerne hører begge med i den kategorien spillere som er aktive noen år tidlig i 20-årene, og så forsvinner de helt fra miljøet og blir borte i 30-40 år, for så å komme krypende fram igjen når de der at de kan spille i seniorklassen. Leif B Iversen og Gunnar Hellem møtte jeg i klubb-turneringer i O.S.S. i (1965, 1967, 1973) og Oslomesterskapet (klasse B…) i 1973 og 1974.

Bjarne Holm ble satt opp mot Iversen, og gjorde sine saker bra. I sluttstillingen hadde han tårn mot løper, men motstanderen hadde nok kompensasjon i form av materiell og stilling. Et absolutt godkjent resultat av vår mann.

På sistebord hadde vi hanket inn Ulrik Nissen, som etter en liten pause har kommet sterkt tilbake, beklageligvis har han stort sett vist det i kaffepartier (eller kanskje det heter bruspartier for spillere i den alderen?) Midtspillet ble fryktelig komplisert, noe som gjorde det vanskelig å beregne variantene nøyaktig, men Ulrik fant stadig interessante angrepsplaner som sendte motstanderen i tenkeboksen gang på gang. Etter at røyken hadde lagt seg, var stillingen materielt sett, matematisk lik, men de 3 bøndene Ulrik hadde som kompensasjon for springeren viste seg alt for svake i praksis. Et godt forsøk av Ulrik var det uansett, noe Hellem også uttrykte etter partiet. Så unge Nissen er nok snart moden for større oppgaver.

Noen ny klokke i premie kan vi neppe regne med denne gangen heller – skal vi ha nye klokker, må vi nok kjøpe dem… Men det som kan bli interessant neste sesong, er om vi igjen kan stille med 3 lag, kanskje 4?

March 2024
M T W T F S S
26 27 28 29 1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31