Støtt Follo sjakkforening med Grasrotandelen !  

40 % rabatt

for nye medlemmer første året !!
Blir man medlem om høsten, betaler man
kun 30 % kontingent resten av året !!

Søk på dette nettstedet

Seniorsenteret i underetasjen i Ås Kulturhus (tidligere kalt Ås Rådhus). Torsdager 19:00
Påmelding via Turneringsservice:

KM Lynsjakk 

Juleavslutning

Siste spillekveld før jul inneholdt foruten den etter hvert tradisjonelle grøtfesten også eksklusivt besøk, nemlig Bård Vegar Solhjell, som har skrevet seg inn i norsk sjakkhistorie som en av et par håndfuller mennesker som har skrevet en sjakkbok: «Sjakk. Ei kjærleikshistorie». Siden han er bosatt i Akershus var det naturlig å invitere han til Follo sjakkforening for å snakke om boka si, og den tidligere miljøvernministeren var ikke tung å be – et hardt program til tross. De 15 eksemplarene han hadde med seg fikk bein å på, så noen forseintkommere måtte skrive seg på liste for å få boka seinere. På spørsmål om den beste sjakkboka han hadde lest, nevnte han André Bjerkes «Spillet i mitt liv», en oppfatning han deler med mange andre norske sjakkspillere. I 1968, da den boka ble utgitt, besto den samlede norske sjakklitteratur av rundt et snes utgivelser, hvorav en enkelt forfatter sto bak omtrent halvparten. Norsk sjakkblad nr 2-3 det året, brukte hele forsiden, pluss mesteparten av side 7 til et utdrag av Morgenbladets anmeldelse – og den gangen kom bladet i A4-format! Ikke så rart, kanskje, siden Morgenbladets sjakkspaltist den gangen var Knut Bøckman, som led av en ord-diaré av Lahlumske dimensjoner (eller kanskje vi burde si at Lahlum lider av en ord-diaré av Bøckmanske dimensjoner?) En annen bok som hadde gjort dypt inntrykk på Solhjell, var danske Jens Enevoldsens «Bobby Fischers vej til VM», som ble utgitt like etter den meget omtalte VM-matchen som etter mye om og men omsider kom i gang på Reykjavik sommeren 1972. At Fischer var eksentrisk var en ting, men denne boka ble utgitt før hele verden skjønte at Fischer hadde tippet fullstendig over. Dermed kunne Enevoldsen konsentrere seg om de rent sjakklige sider av Fischers liv. Siden kvelden også inneholdt premieutdeling for deltakerne i Follo sjakkforening ungdoms høstturnering, satt 10-12-åringene og lyttet andektig til Solhjells anbefaling av en god bok for spillere på deres nivå. Den første boka han kom på, var sjakk-OL-deltaker Ellisiv Reppens «Sjakk. Slik blir du helt konge», og etter litt tenketid mente at de kunne følge den opp med Eivind Riise Hauges «Sjakk. Spillenes konge». (Muligens inspirert av ovennevnte Bøckman, som i 1996 utga «Kongenes spill – og spillets konger» (et petimeter vil stusse på at «og» er fjernet på bokas omslagsside, og diverse omtaler av boka er uten tankestrek og/eller «og»; noen med komma istedet…)). Etter å ha kommet seg gjennom Reppen og Riise Hauge er selv en ung sjakkspiller klar for det store verdenshav av sjakklitteratur: selv om sjakkbøker utgis på omtrent alle tenkelige og utenkelige språk, har de en ting felles: bokstavene a-h og tallene 1-8 på sjakkbrettet. Dette gjelder også språk som ellers benytter det kyrilliske alfabetet. At sjakkbrikkene kan ha forskjellige betegnelser er heller ingen hindring, bare en vanesak. Dessuten er det mer og mer vanlig at det i sjakkbøker benyttes symboler i stedet for brikkenes navn, altså symbolet for konge som man finner i vanlige sjakkdiagrammer i stedet for K som på norsk (og svensk, dansk, tysk, engelsk, estisk, finsk, islandsk, polsk m.fl.!) eller R som på for eksempel italiensk, fransk, spansk. Som politiker var han opptatt av sjakk i skolen, og seinere vil han lede en høring om dette emnet. Sin egen sjakklige CV kom også inn på; sine sjakklige barnesko tråkket han på Naustdal hvor det ble en del kretsmesterskap for ungdom, i tillegg til deltakelser i NM, uten at sjakkpressen spanderte de helt store overskriftene. Etter hvert tok andre fritidssysler over – et ikke ukjent fenomen. Blant annet tok el-gitaren over som et sikkert mer effektivt sjekketriks enn det å sitte bøyd i timevis over et pappbrett med noen trefigurer på. Men som mange har opplevd – ikke minst på grunn av en viss Magnus Carlsens bravader, så fant også Solhjell tilbake til folden etter hvert. Noen NM-deltakelser har det ikke blitt (ennå!), men det kan komme (Hint: Oslo 2015). Foreløpig har det blitt et par lynsjakkturneringer, og der har det godt langt bedre enn ved siste valg. Dessuten kan han skryte av ikke bare å ha møtt, men spilt sjakk mot, stjerner som Anatolij Karpov og Garri Kasparov. At partiene kom i gang mer som et resultat av hans posisjon som politiker enn sjakkmester er kanskje stygt å nevne, men det tror vi han (og de to K-ene) kan leve med. Hyggelig var det også å høre at Solhjell hadde studert klubbens hjemmeside og både merket seg Øivind Webergs remis mot Bobby Fischer i en simultanforestilling, og Torstein Furnes’ elegante dronningoffer i det avgjørende partiet i den nylig avsluttede høstturneringa. Etter et par grøtporsjoner og noen lynsjakkpartier måtte familien Solhjell sette nesa sørover, med en tom pappeske befridd for bøker i bagasjen. Men det kan jo tenkes at det blir et nytt besøk – kanskje etter neste sjakkbok?

March 2024
M T W T F S S
26 27 28 29 1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31